Hopp til hovedinnhold

Hva hjelper veilederen samarbeidet med?

Veilederen gir et utvalg av tilnærminger og hensyn som kan hjelpe dere til å finne en organisering og styring som er tilpasset deres samarbeid.

Dere vil få innsikt i noen grunnleggende styringstemaer som bør tas hensyn til når dere utformer styringen og organiseringen for samarbeidet. Dere får også innblikk i metodiske rammeverk for praktisk utforming av styring og organisering. Videre vil dere få se hvordan disse er tilpasset og brukt i ulike situasjoner i eksisterende samarbeid.

Målgruppen for veiledningen er dere som leder, koordinerer, deltar i og utvikler sammenhengende tjenester sammen med ulike aktører både i og utenfor forvaltningen. Veilederen kan også være nyttig for departementene, kommunesektoren, samt frivillig og privat sektor som samarbeider med det offentlige.

Tre typer innsikt

I utformingen av veilederen er det i hovedsak tre typer innsikt vi har forsøkt å få til å spille sammen. Den første typen er de generelle rammene, prinsippene og reglene for styring i offentlig sektor. Den andre er etablerte praksiser og rammeverk for styring, organisering som i stor grad har sitt opphav fra IT-utvikling. Og den tredje er de erfaringene og tilpasningene som er gjort rundt styring og organisering i eksisterende samarbeid rundt digitale tjenester i norsk offentlig sektor. De to første innsiktene er i stor grad utviklet uavhengig av hverandre, og er ikke alltid sammenfallende. Den tredje typen innsikten, erfaringer fra eksisterende samarbeid, er fortsatt beskjeden. Vår erfaring er at styring og organisering av samarbeid i offentlig sektor er komplekst og mangfoldig, og under stadig utvikling.

Veilederen legger derfor vekt på ulike vurderinger som bør gjøres, snarere enn å peke på hvordan vurderingene skal være.

Oppbygging av veilederen

Veilederen er bygd opp rundt ulike begreper. Disse er prinsipper, styringstema og rammeverk.

Prinsippene er entydige, og bør alltid legges til grunn i samarbeid.

Styringstemaene er sentrale for alt utviklingsarbeid, og må vurderes., Men utfallet av disse vurderingene er ikke entydig. Vurderingene rundt styringstemaene vil også kunne endre seg mye underveis, og dere må jevnlig revurdere. . Rammeverkene er mer knyttet til forskjellig praksis for styring og organisering av utviklingsarbeid, og er ment som inspirasjon til de valgene dere skal ta.

Digdir og DFØ har utformet veilederen i fellesskap.

Råd til prosessen med å etablere felles styring og organisering

Lag arenaer for dialog og involvering

Å jobbe med sammenhengende tjenester innebærer at de klassiske styringsvirkemidlene og -strukturene suppleres med mer dialog og involvering mellom partene i samarbeidet. Dere trenger at de som skal samarbeide forstår hverandres behov og ønsker. Derfor kan det være en god ide å etablere arenaer hvor ulike perspektiver på brukerbehov og de ulike styringstemaene vurderes i fellesskap.

Sørg for å involvere de rette personene og ha tillit til hverandre

Organisering og løsninger for styring forutsetter at det finnes ledere og medarbeidere som har riktig kompetanse, riktig rolle, vilje, spillerom. De rette folkene må delta i samarbeidet, uavhengig av metoder, oppgaver og faser. Grunnleggende tillit mellom dere som samarbeider er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har størst betydning for at samarbeidet lykkes.

Evaluere, lære og justere er en kontinuerlig prosess

Når dere utformer styring og organisering av samarbeidet, er det viktig å tenke på at styring er en kontinuerlig prosess. Det betyr at dere underveis må evaluere, lære og justere innretningen på styringen og organiseringen.

Hva dere bør sitte igjen med etter å ha gjennomgått veilederen?

Veilederen legger vekt på vurderinger dere må gjøre i felleskap – i starten og underveis i samarbeidet. Resultatet av vurderingene bør gi dere:

  • En forståelse av hvem brukeren er, og hvilke behov dere i fellesskap skal jobbe med å dekke.
  • Enighet om overordnede mål og ambisjoner, og en beskrivelse av brukernytten.
  • Beskrivelse av egenarten til samarbeidet – for eksempel avgrensninger i omfang, mål og deltakere. Samarbeidets egenart er avklart mot de enkelte virksomhetenes egenart, sektormål og pågående aktiviteter.
  • En oversikt over aktørbildet. Dere som startet samarbeidet, har forankret med hverandre hvordan eventuelle nye deltakere og interessenter kan involveres.
  • En felles forståelse av risikoer, og hvordan disse skal håndteres.
  • Enighet om hvordan målene, nyttebetraktninger og risiko forankres i respektive virksomheterr og departementer.
  • Mål som er operasjonalisert i delleveranser.
  • En felles forståelse av arbeidsformer dere vil bruke for å nå målene, og eventuelt en vurdering av konsekvensene om dere jobber på ulike måter
  • En felles forståelse av mulige organisatoriske rammer rundt det som skal leveres i fellesskap, for eksempel et program, et prosjekt, et nettverk eller en produktorganisasjon.
  • En felles forståelse for hvordan ressurser i form av penger, kompetanse og tid skal stilles til rådighet
  • En beskrivelse av nivået på styringsinformasjon, og hvor hyppig det skal rapporteres til virksomhetenes ledelse (på f.eks. måloppnåelse, nytte/gevinst, ressursbruk og øvrig framdrift).
  • Enighet om møteplasser, og arenaer for utvikling på både operativt og strategisk nivå.
  • Beskrivelse av de ulike virksomhetenes ansvar og roller. Beskrivelsen inneholder roller med ansvar for å koordinere samarbeidet, strukturer som beskriver beslutningsprosesser for de involverte deltakerne, og som peker på hvordan prioriteringer og eventuelle konflikter løses.
  • En felles forståelse av hvilke leveranser som skal styres i fellesskap, og hvilke som ligger i den enkelte virksomhet.
  • Enighet om at dere i fellesskap går gjennom temaene i veilederen regelmessig, og alltid når ny kunnskap om behov og muligheter blir kjent.

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger?

Sammenhengende tjenester