Midt i bruset fra Lovkonferansen samlet Digdir og Halogen krefter i det blå rommet for å utforske hvordan juss, teknologi og design kan smeltes sammen for smartere og mer menneskenære offentlige tjenester. Målet var klart: rive ned siloer og tenke nytt om regulering og digitale løsninger.
Designverkstedet ble arrangert som en utprøvingsarena for å drøfte løsninger på regulatoriske utfordringer tilknyttet livshendelser. Kunstig intelligens (KI), juridisk metode og forvaltningsutvikling møttes med et felles mål: Å skape bedre løsninger for folk. Diskusjonene i verkstedet var engasjerte og konstruktive. Deltagere hadde mye på lager, og visste å benytte anledningen godt. Fokuset var å få undersøke de beste løsningene for fremtiden.
«Vi inviterte til å tenke nytt rundt datadrevne og hendelsesorienterte tjenester, med særlig fokus på hvordan juridisk metode og jurister kan få en mer naturlig plass i det flerfaglige arbeidet.»
Fra enkelttjenester til helhetlige velferdsløsninger
Deltakerne beveget seg fra stasjon til stasjon, fra enkelttjenester til data- og hendelsesorienterte sammenhengende tjenester, med ulike caser og utfordringer på veien. Hensikten var ikke bare å vise hvordan offentlig sektor i dag tilbyr tjenester, men også å synliggjøre hva som skjer når vi løfter blikket og begynner å tenke på tvers. Og ikke minst ble det tydelig at jussen også må følge med på teknologisk utvikling – eller risikere å bli hengende etter.
Bredo Swanberg (fagdirektør i Digdir) demonstrerte en tidlig versjon av hvordan fremtidens gravferdstjenester kan se ut. Ved bruk av en KI-agent, kan borgeren enkelt få svar på spørsmål knyttet til gravferdsstødnad. Tiltaket i livshendelsen Dødsfall og arv er under utvikling i et nordisk prosjekt, DigiGovLab, støttet av Nordisk ministerråd.
Dagens offentlige tjenester må ta et stort sprang
Det er fortsatt en lang vei å gå for dagens offentlige tjenester. Digitale skjemaer er ikke nok, vi må tenke helhet og hendelser fremfor å bygge siloveggene enda høyere. Fremover skal offentlige tjenester vite når du som innbygger skal ha hjelp – før du selv gjør det. Da er man helt avhengig av å ha jussen, juristen og juridisk metode med seg.
Jussen har tradisjonelt sett stått litt faglig i alene og juristene har ikke vært invitert på samme måte som andre fag i tjenesteutviklingen og innovasjonsarbeidet i nyere tid. Men fremover, når teknologi, brukerbehov og tverrfaglig utvikling går sammen, danner dette en sterk motivasjon for endring også innen juss. Juridiske rammer er ikke lenger bare et hinder å håndtere i ettertid, men en premissgiver som må med tidlig i utviklingsarbeidet på lik linje med andre fagdisipliner.
«Vi setter sammen ny teknologi som kan bli til din agent. En agent som hjelper deg i din digitale dialog med det offentlige. Hadde det ikke vært deilig med en digital assistent som passer på og er flink til å huske?»
KI utfordrer jussen
Når vi trekker kunstig intelligens inn i ligningen, endres ikke bare verktøykassen – selve spillbrettet får nye regler. KI utfordrer tanken om at jussen er enten/eller. Der mange jurister tradisjonelt jobber på paragrafnivå, og ofte med en binær forståelse av lovanvendelse, åpner KI og datadrevne prosesser for et bredere mulighetsrom – om vi klarer å gripe det.
Begreper som «handlingsrom» kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på enkelte jurister, samtidig som det det varmer en tjenestedesigners eller teknologs hjerte. Men kanskje handler det om å skape nye måter å tenke på – nye koblinger mellom lovendring, tjenesteutvikling og teknologisk potensial. Når vi jobber med å forbedre tjenestene, må vi også stille spørsmål ved selve lovverket – ikke bare hvordan vi følger det, men hvordan vi kan forbedre det sammen med løsningene vi bygger.
Veiledning og ansvar i KI
Et ord som skapte en del diskusjon under verkstedet var «veiledning». Det er et begrep som kan virke uskyldig, men som i praksis fort blir et minefelt når man trekker teknologi som KI inn i miksen. Hvem er ansvarlig for veiledningen? Hvem klager man til hvis veiledningen ikke er god nok? Kan man stole på KI-basert skjønn ved veiledning?
Konklusjonen fra gruppen var i hvert fall tydelig: Før datadrevne tjenester settes i produksjon må vi presisere roller, ansvar og rettslige grenser, og sikre reell transparens slik at både mennesker og maskiner kan etterprøves.
Veiledning og ansvar knyttet til KI ble tema for mange gode diskusjoner, og seniorrådgiver Mari Nilsen fra Digdir satte ord på et viktig paradoks:
«Det kan virke som at vi stiller strengere (juridiske) krav til beslutninger og vedtak som fattes ved hjelp av KI enn beslutninger og vedtak som tas utelukkende av mennesker. Dette er interessant, ettersom mennesker i like stor grad som KI, om ikke i større grad, gjør feil i for eksempel saksbehandling.»
Diskusjonene understreket behovet for tett samarbeid mellom jurister, designere, utviklere og analytikere for å finne gode løsninger på slike spørsmål.
Fra ildsjeler til systemendring
I verkstedet diskuterte deltakerne hvordan de kunne starte en utviklingsprosess og møte behovet for strukturendringer. Kanskje må det starte med ildsjeler – de som tør å stille de vanskelige spørsmålene og teste ut noe før det finnes en satt måte å gjøre ting på. Men ildsjeler alene er ikke nok. For hver prototype, for hver KI-demo som lar oss si «se her, sånn kan det faktisk gjøres!», må vi også sikre at innsikten implementeres i systemet. Det må skapes læringssløyfer – ikke bare mellom teknologi og brukere, men mellom fagfelt, avdelinger og ansvarsområder – helt opp til de som endrer og skriver nye lover.
Vi må tørre å ta sjanser og prøve noe nytt sammen på tvers av fag. De siste funnene fra Riksrevisjonens undersøkelse om sammenhengende digitale tjenester tydeliggjør at mangel på juridisk og teknologisk kompetanse i virksomheter bidrar til svakere fremdrift i arbeidet. Noen ganger må vi sette kursen før etterspørselen kommer, som med KI-agenten for gravferdsstønad. Og hvis vi treffer blink, vil suksessen i seg selv holde kursen stødig videre.
En ny begynnelse for bedre offentlige tjenester
Dette verkstedet var mer enn en øvelse i å flytte lapper og skrive idéer. Det var en reise gjennom hvordan tjenester utvikles – og hvordan jussen følger etter, eller blir stående igjen. Det viste oss at vi må tørre å teste, feile og bygge det som ennå ikke er etterspurt – men som vi tror kan være fremtiden. Vi vil fortsette å teste konseptet for å dykke ned i behov for sammenhengende og datadrevne digitale tjenester i Digdir.
Vi skal ikke la verken KI, juss eller innovasjon få siste ord alene. Det er i møtet mellom dem at de beste løsningene oppstår. Og kanskje er det i nettopp dette rommet – det blå rommet – at vi tok et lite skritt nærmere framtidens forvaltning.
Vil du lese mer om livshendelser, KI-laben eller verksteder som dette? Følg med videre på Digitaliseringsbloggen.
Jonas Archer
Jobber med livshendelsene og datadrevet forvaltning i Digdir, hvor jeg har vært siden 2024. Jeg er i avdelingen sammenhengende tjenester og livshendelser. Jeg har tidligere jobbet mye med innovasjon og forvaltningsutvikling i offentlig sektor blant annet fra Innovasjon Norge, Vegdirektoratet og DOGA.
Lars Eirik Korsgaard Hansen
Forfattere
