EUs eGovernment Benchmark 2022

Norge havner på en 10. plass blant 35 europeiske land i EUs digitaliseringsundersøkelse eGovernment Benchmark. Dette er én plassering opp fra forrige undersøkelse.

Undersøkelsen viser at Norge, sammen med mange av de andre landene, stort sett har tilgjengeliggjort de offentlige tjenestene som testes digitalt. De fleste nettsidene og tjenestene fungerer for bruk på mobil og nettbrett, og har god brukerstøtte-funksjonalitet som for eksempel ved bruk av live chat.

Størst forbedringspotensiale har Norge på området som går på transparens og åpenhet rundt digitale offentlige tjenester. Transparens var også det området Norge skåret dårligst på i undersøkelsen for 2021. I figuren under kan du se nærmere på poenggivning og rangering av landene.

Kart med poeng og rangering av landene

Norge på en 17. plass innen området som går på transparens

    Transparens er det området i undersøkelsen hvor Norge har størst forbedringspotensiale. Her blir vi rangert til en 17. plass. Transparens handler her om i hvilken grad brukeren får informasjon om følgende:

    • hvordan tjenesten blir levert, for eksempel om steg brukeren må gjennom før tjenesten er fullført
    • bruk av personlige data, for eksempel om personlige data har blitt brukt, og til hvilket formål
    • utforming av tjenesten, for eksempel om hvordan brukeren kan bidra i utforming av tjenesten eller bidra til å påvirke bakenforliggende politikk

    Vi kan bli bedre på å dele informasjon om bruken av personlige data

    Undersøkelsen viser at de norske nettsidene som testes i stor grad opplyser om personlige data har blitt brukt. Det brukeren i mindre grad får opplysninger om, er når, og av hvem og til hvilket formål dataene har blitt brukt.

    Figuren under viser rangeringen av Norge og de andre landene for området transparens, og de tre indikatorene som området består av.

    Beste praksis - eksempler fra Norge

    Undersøkelsen legger frem “beste praksis”-løsninger for alle deltakende land. I rapporten for 2022 presenteres to eksempler på vellykket digitalisering i norsk offentlig sektor. Les mer i faktaboksen under.

    Digitalisering av hjelpemiddelområdet

    Digitalisering av Hjelpemidler og Tilrettelegging (DigiHoT) er et digitaliseringsarbeid igangsatt av NAV og kommunene. Hensikten med arbeidet er å håndtere vekst i antall hjelpemiddelbrukere og skape sømløse digitale løsninger mellom bruker, NAV og kommunene.

    Deling av data fra Skatteetaten til kommuner

    Skatteetaten og KS samarbeider om prosjektet “Datadeling fra Skatteetaten til kommunen”. Prosjektet handler om å gi kommunal sektor digital tilgang til skatte- og inntektsopplysninger fra Skatteetaten.

    Tar utgangspunkt i livshendelser fra et brukerperspektiv

    Tjenestene som testes er knyttet til ni utvalgte livshendelser, og testes i et to-årig løp. I rapporten for 2022 er det livshendelsene "å drive en bedrift", "helse", "å flytte", "transport" og "å starte en mindre klagegang" som testes. Les mer om undersøkelsen i faktaboksen under.

    Undersøkelsen publiseres årlig, og ble publisert for første gang i 2012. Den sammenlikner offentlige digitale tjenester i 35 europeiske land.

    Tjenestene testes innenfor følgende områder:

    • om tjenestene er tilgjengelige digitalt og for bruk på mobil og nettbrett, og om de har gode brukerstøtte-funksjoner
    • grad av transparens i leveranse og utforming av tjenesten og bruk av personlige data
    • teknisk infrastruktur
    • om tjenestene kan brukes på tvers av landegrenser

    Tjenestene som testes er knyttet til 9 livshendelser som testes i et 2-årig løp:

    • 2022:
      • å drive en bedrift
      • å starte en mindre klagegang
      • å flytte
      • Transport (å ta kollektivtransport, å eie bil etc.)
      • Helse (å bestille legetime, å få utstedt en resept etc.)
    • 2021:
      • å starte opp en bedrift
      • å miste og finne en ny jobb
      • å studere
      • familierelaterte tjenester

    Merk at livshendelsene som testes i undersøkelsen er noe sammenfallende med regjeringens syv prioriterte livshendelser, men det er ikke et én-til-én-forhold mellom disse. Les mer om de syv prioriterte livshendelsene i arbeidet med regjeringens og KS' digitaliseringsstrategi.

    Capgemini med samarbeidspartnere utarbeider rapporten på vegne av EU-kommisjonen.

    Metoden «mystery shopping» brukes for å evaluere tjenestene. Dette er en metode som setter brukerreisen og -opplevelsen i fokus.

    "Helse" og "Transport" (tidligere "å eie bil") er nye livshendelser for i år. Dette gjør at poengskår fra tidligere år ikke er direkte sammenliknbare med resultat fra 2022-rapporten.

    Fullstendig rapport og data fra undersøkelsen

    EU-kommisjonens nettside for eGovernment Benchmark Report 2022
    Kildedata (excel-fil)