Hopp til hovudinnhald

EUs eGovernment Benchmark 2023

I år kjem Noreg på ein 11. plass i undersøkinga der offentlege tenester i 35 land blir testa. Tenester knytt til ni livshendingar blir testa for blant anna brukarvenlegheit, grad av openheit og bruk av fellesløysingar.

Plasseringa er éin plass ned frå i fjor då Noreg i 2022-undersøkinga hamna på ein 10.plass. Ser vi på utviklinga over tid, så ligg Noreg stabilt rundt ein 10.-11. plass.

Tenestetilbodet er stort sett tilgjengeleg digitalt

Det fyrste området tenestene blir testa på er digital tilgjengelegheit. I stort syner undersøkinga at tenestene for det meste er tilgjengeleg digitalt, både i Noreg og i dei andre landa. Dei fungerer som regel på smarttelefonar og nettbrett, og har vanlegvis gode støttefunksjonar, slik som bruk av sider med ofte stilte spørsmål og svar.

Kva gjer vi bra?

Teknisk infrastruktur er eit anna område som tenestene blir testa på. Her kjem Noreg best ut, samanlikna med dei andre landa, med ein 8. plass og ein skår på 91 av 100 moglege poeng. Her blir det testa om dei offentlege tenestene brukar løysingar som digital post, nasjonale eID-løysingar til pålogging og gjenbruk av data som det offentlege allereie har om brukaren. Noreg blir trekt fram som eit av landa som ligg lengst framme («frontrunner») i bruken av eID, saman med blant anna Danmark og Finland.

Kva kan vi gjere betre?

Å leggje til rette for brukarar frå andre land og transparens, er dei to områda Noreg skårar dårlegast på. Å leggje til rette for bruk av tenester for brukarar frå andre land inneberer å gjere det mogleg å logge seg inn med si eiga nasjonale eID-løysing, og å ha informasjon tilgjengeleg på andre språk. Her hamnar vi på ein 14. plass. Her fell Noreg nokre plasser ned frå 7. plassen i 2021-undersøkinga.

Transparens handlar om kor opne offentlege myndigheiter er når det kjem til informasjon om leveringa av ei teneste, bruken av personlege data og korleis ei teneste blir utforma. Her hamnar Noreg på ein 15. plass, opp frå 18. plass i 2021-undersøkinga.

Vi kan bli betre på å gi informasjon om korleis ei teneste blir levert

Informasjon om korleis ei teneste blir levert inneber blant anna informasjon om kor lang tid det tek å fullføre ei teneste, og kor lang tid det tek før ein får svar på sin førespurnad. Det blir også målt kor vidt brukaren får informasjon om kor langt ein er komen i utføringa av ei teneste. Her får Noreg ein 17. plass og 55 av 100 moglege poeng. Dette er omtrent på snittet for alle landa i undersøkinga, og lik plasseringa Noreg fekk i 2021-undersøkinga.

Tenester for næringslivet gjer det betre enn tenester for innbyggjar

Ser ein resultata for alle landa samla, syner undersøkinga at tenester retta mot næringslivet skårar høgare enn tenestene som er retta mot innbyggjar. Tenester frå sentrale myndigheiter (statlege tenester) skårar høgare enn dei lokale tenestene (kommunale tenester). Vidare syner undersøkinga at tenester i liten grad er tilgjengelege for brukarar frå andre land. 94 prosent av tenestene som blir testa ligg på offentlege portalar, såkalla «one-stop-shops». Slike portalar eller nettsider samlar informasjon om tenester frå ulike verksemder, slik at brukar skal ha færre inngangar å forholda seg til.

Tek utgangspunkt i livshendingar frå eit brukarperspektiv

Tenestene som blir testa er knytt til ni valde livshendingar, og blir testa i eit to-årig løp. I 2023-undersøkinga er det livshendingane å starte ei verksemd, å studera, familierelaterte hendingar og karriere som blir testa. Les meir om undersøkinga i faktaboksen under.

Undersøkinga blir publisert årleg, og blei fyrst publisert i 2012. Den samanliknar offentlege digitale tenester i 35 europeiske land.

Tenestene blir testa innanfor følgjande område:

  • om tenestene er tilgjengelege digitalt og for bruk på mobil og nettbrett, og om dei har gode brukarstøtte-funksjonar
  • grad av transparens i leveranse og utforming av tenesta og bruk av personlege data
  • teknisk infrastruktur
  • om tenestene kan nyttast på tvers av landegrenser

Tenestene som blir testa er knytt til ni livshendingar som blir testa i eit 2-årig løp:

  • 2023:
    • å starte opp ein bedrift
    • å mista og finne ein ny jobb
    • å studere
    • familierelaterte tenester
  • 2022:
    • å drive ei bedrift
    • å starte ein mindre klagegang
    • å flytte
    • transport (å ta kollektivtransport, å eige bil etc.)
    • helse (å bestille legetime, å få skrive ut ein resept etc.)

Merk at livshendingane som blir testa i undersøkinga er noko samanfallande med regjeringa sine sju prioriterte livshendingar, men det er ikkje eit éin-til-éin-forhold mellom desse. Les meir om dei sju prioriterte livshendingane i arbeidet med regjeringas og KS' digitaliseringsstrategi.

Capgemini med samarbeidspartnarar utarbeidar rapporten på vegne av EU-kommisjonen. Metoden «mystery shopping» blir nytta for å evaluere tenestene. Dette er ein metode som set brukarreisa og -opplevinga i fokus.