Hopp til hovedinnhold

EUs eGovernment Benchmark 2026

Norge fortsetter å falle på rangeringen av kvaliteten på offentlige tjenester i 28 europeiske land. Med en poengsum omtrent som snittet i EU, havner Norge på en 15.-plass i 2026-utgaven av eGovernment Benchmark. Ni livshendelser blir testet for blant annet tilgjengelighet og brukervennlighet.

Opprettet: 20. april 2023 Sist endret: 31. august 2026

eGovernment Benchmark for 2026 viser at Norge fortsetter å sakke akterut sammenlignet med de beste europeiske landene. Norges poengsum har holdt seg stabil rundt 77 poeng (av 100 mulige), noe som nå betyr at Norge så vidt skårer over snittet i EU. Samtidig har Norges plassering gått ned fra 2025, fra 13. til 15. plass.

Akkurat som tidligere år, gjør Norge det bedre i de bedriftsrettede livshendelsene enn de innbyggerrettede livshendelsene. Vi er best på livshendelsene som angår familie, flytting og å starte bedrift, og dårligst på livshendelsene knyttet til justis og helse.

Utfordringer innen justis og helse

Særlig livshendelsen knyttet til justis har hatt en negativ utvikling det siste året. Ser man på poengsummen, var den 55 poeng i Norge, sammenlignet med 69 for snittet i EU. Det var også en betydelig nedgang fra 2025-resultatet på 66 poeng. Rapporten peker på flere endringer i brukeropplevelsen som trekker ned vurderingen.

Også innen den helserelaterte livshendelsen påpeker rapporten at Norge har et forbedringspotensial. Selv om Norge gjør det bedre enn snittet i EU, er det utfordringer knyttet til blant innlogging og da særlig for utenlandske brukere som ønsker å bruke eID fra sitt eget land.

Dette er også representativt for en mer generell hindring som eGovernment Benchmark-undersøkelsen tydeliggjør: Det som i størst grad trekker vurderingen av det norske tjenestetilbudet ned, er utfordringer knyttet til å bruke tjenester på tvers av landegrenser ("cross-border").

Rapporten viser også at utfordringene innen justis og helse er noe man finner igjen i flere av de nordiske landene. Samtidig trekkes Finland fram som et referansepunkt for videre utvikling.

Flere nyttige initiativer

eGovernment Benchmark er en nyttig undersøkelse fordi et bredt spekter av tjenester blir testet ut ifra brukerens perspektiv, kontra andre undersøkelser hvor spørsmålene for eksempel besvares av tilbydere av tjenesten. Samtidig som Norge har en vei å gå, er det viktig å bemerke at det allerede er etablert initiativer for bedre tjenester som på sikt vil bidra til bedre plassering.

Blant annet jobbes det for fullt mot et bedre eID-samarbeid i Norden/Baltikum gjennom NOBID, samt eIDAS 2.0-forordningen med digital lommebok i hele EU. Dette er initiativer som vil forbedre tjenestene som går på tvers av landegrenser, og som Norge gjennomgående gjør det svakt på i årets eGovernment Benchmark.

I rapporten trekkes også en rekke eksempler på god praksis fra norske tjenestetilbydere fram. Dette inkluderer måten NAV, Lånekassen og Samordna opptak har organisert tjenester rundt livshendelser. Skattemeldingen omtales også som en moden og i stor grad automatisert tjeneste. Også altinn.no får hederlig omtale, og trekkes fram som et godt eksempel på samhandlingsevne og standardisering.

Piloter for 2026

I forbindelse med 2026-undersøkelsen har eGovernment Benchmark gjennomført piloter innen tre tema: bruk av KI i offentlige tjenester, særlig i forbindelse med chatfunksjoner og brukerstøtte; cybersikkerhet; og digital suverenitet.

For KI-delen skårer Norge litt over EU-snittet (40,7 versus 35,8 poeng). På cybersikkerhet får Norge 70 poeng, mens EU-snittet er 46,6. Vi får blant annet full skår på punktet som ser på om offentlige nettsider gir informasjon om hvordan man skal unngå phishing.

Når det gjelder digital suverenitet, ser undersøkelsen på om offentlige nettsteder og e-post er på nasjonale eller europeiske servere. For Norges del er det veldig stor forskjell på nettsteder og e-post: Mens ca. 85 prosent av nettstedene er på nasjonale er europeiske servere, er tilsvarende andel for e-post mellom 5 og 10 prosent.

EU-kommisjonens eGovernment Benchmark ble for første gang publisert i 2012 og det er Capgemini som støtter kommisjonen i arbeidet med undersøkelsen. Den tar for seg brukeropplevelsen i ni ulike livshendelser. 98 tjenester er testet og 339 nettsider er besøkt av mystery shoppers, i tillegg er noen nettsider testet ved bruk av automatiserte verktøy for å teste hurtighet, tilgjengelighet, sikkerhet osv., ved bruk av verktøy som for eksempel Deque sin Axe® og moz.com. Undersøkelsen dekker tjenester fra 57 forskjellige offentlige virksomheter i Norge.

I 2026 ble det også gjennomført pilotundersøkelser innen kunstig intelligens, cybersikkerhet og digital suverenitet. KI-delen så hovedsakelig på chat-tjenester på offentlige nettsider; cybersikkerhet målte informasjon om phising og domene-verifisering; og suverenitet så på andel offentlige nettsteder og e-posttjenester som ligger på nasjonale eller europeiske servere.

I en fireårsperiode beholdes samme metodikk, før det gjøres endringer som er nødvendige for å opprettholde relevansen til undersøkelsen. Årets utgave er andre år i ny syklus. Tidligere år ble halvparten av livshendelsene testet annethvert år, mens fra og med 2025 blir alle testet hvert år. I tillegg er de fire hovedkategoriene fra tidligere versjoner byttet ut med tre nye hovedkategorier som omtalt over. Slik metodologisk endring gir utslag på skåren i noen kategorier.