Grønne og innovative anskaffelser i transportsektoren: erfaringer fra Rogaland og Sørlandet

Tid
Tirsdag 16. juni kl. 13:00–14:15
Sted
Digitalt
Påmeldingsfrist
Mandag 15. juni kl. 13:00
Kontaktperson
Miriam Odden, Telefon: 936 82 437

I dette webinaret ble det presentert en rekke spennende caser innenfor området grønne og innovative anskaffelser i transportsektoren. Møteleder: Christian Tangene, Rådgiver i team for grønne anskaffelser, Digitaliseringsdirektoratet. 

Program: 

Christian Tangene ønsker velkommen og gir praktisk informasjon

Christian Herheim, leder i Klimapartnerne Rogaland om deres arbeid og hva som rører seg

Ole Jacob Rynning-Tønnesen, klima- og miljøpådriver, Kristiansand kommune:
Komme i gang med anskaffelser av elektriske drosjer: muligheter og barrierer

Randi Markvardsen, sykkelansvarlig og Gunn Sissel Brasetvik, innkjøpsleder i Kolumbus:
Anskaffelser og grønn mobilitet i Kolumbus

Magnus Tveitastøl Hauge, prosjektleder i Karmøy kommune:
Karmøy kommunes arbeid med anskaffelser av elektriske renovasjonsbiler 

 

Opptak av møtet

Oppsummering av opptaket: 

Ordstyrer Christian Tangene ønsker velkommen og forteller kort om hva APL gjør. Videre går Christian gjennom praktisk informasjon om hvordan møtet kommer til å foregå. Introduserer så første innleder: Christian Herheim.

Christian Herheim, leder i Klimapartnerne Rogaland om deres arbeid og hva som rører seg

Christian starter med å fortelle om Klimapartner som er et prosjekt som er i de aller fleste fylkene i Norge. Deres mandat er å aksiellere det grønne skiftet, og de arbeider ved å inngå partnerskap med private og offentlige virksomheter, og prøver å trykk e på de knappene som gjør at ledere og organisasjoner gjør de nødvendige omstillingene for å nå ulike mål om utslippsreduksjon. Hvor ambisiøse disse målene er varierer. Herheim viser kart som illustrerer dette. Mål defineres fra hvor mye klimagassekvivalenter man ønsker å redusere frem til 2030. Storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim ønsker å redusere med 100% av de direkte utslippene. Indirekte er det man handler og kjøper inn selv og er vanskeligere å bli kvitt. Videre forklarer Christian at man ser det blir dyrere å omstille seg i regioner der storkommuner ikke går i takt. En av årsakene til dette er at næringslivet er nødt til å lagerføre forskjellige produkter i forhold til de kravene som blir stilt i deres region. Kommuner og fylker spiller en viktig rolle ved at de kan dra næringslivet med seg. Kommuner er også viktig ved at de har ansvar for retorikk, takt og tone og å gjennomføre. Videre forklarer han at grønn omstilling betyr at offentlige anskaffelser må redusere 7% utslipp i året for å komme i mål med Paris avtalen. For kommuner er viktige områder transport, energi i bygg, kost nytte, forstå innbyggernes interesser og tilegne seg kompetanse. For å komme i gang med arbeidet oppfordrer Christian å starte med å måle egne utslipp. Lag et klimaregnskap, måle det en gang årlig og få det verifisert, og så forankre i toppledelsen. Avslutningsvis går han gjennom noen eksempler fra privat næringsliv om hvordan grønn omstilling kan se ut. Eksemplene er Velde, Sola Betong, Clevair, Selfa, Grong Sparebank, Podbike. Det blir stilt spørsmål om hva slags motargumenter man møter på når man trekker frem finansiell risiko. Christian forklarer at det ikke er nok kompetanse i kommuner om at grønn omstilling gir attraktivitet i form av arbeidsplasser, tilflyttere, studenter etc.

Får spørsmål om hva slags indikatorer brukes for å tallfeste oppnådd miljøeffekt, evaluere fremdrift i prosjekter og måloppnåelse? Christian forklarer at de har fokus på at deres partnere bruker et klimaregnskap basert på GHG-protokollen og som er offentlig tilgjengelig.

Spørsmål vedrørende Velde og hva er utfordringen i at ikke flere tar i bruk resirkulert masse? Forklarer at største utfordringen er at det ikke er godt nok kjent internt i innkjøpsavdelingen og samferdselsavdelingen. Her trenger man mer kompetanse.

Ole Jacob Rynning-Tønnesen, klima- og miljøpådriver, Kristiansand kommune: Komme i gang med anskaffelser av elektriske drosjer: muligheter og barrierer

Klimakur 2030 har identifisert elektrifisering av drosjer som ett av de rimeligste tiltakene. Et av utgangspunktet for å få til dette er god markedsdialog. Bakgrunn: I Kristiansand er det to store taxisentraler. Presenterer videre noen uttalelser fra disse (les PowerPoint). Går videre til å se det fra siden til den offentlige innkjøpsmakten. Agder Fylkeskommune mener det er nødvendig at alle innkjøpere koordinerer seg når det gjelder hvilke utslippskrav som kreves og at det er viktig å sikre god dialog med næringen. Krav og utvikling henger også nøye sammen med ladestruktur. Agder kollektivtrafikk fremhever at det er viktig med en strategi for ladeinfrastruktur og tilrettelegging, og at ulike aktører stiller like krav. Taxisentralene i Kristiansand er positive til elektrifisering. Noen punkter for at det skal fungere er tilstrekkelig infrastruktur, tilgjengelige produkter og tilrettelagte støtteordninger. For fremgang må man kreve nullutslippstjenester i nye innkjøpsrunder og etablere og vedta ny forskrift som definerer utslippskrav.

Randi Markvardsen, sykkelansvarlig og Gunn Sissel Brasetvik, innkjøpsleder i Kolumbus: Anskaffelser og grønn mobilitet i Kolumbus

Rogaland fylke sitt kollektiv- og mobilitetsselskap. Et innovativt mobilitetsselskap som arbeider bredt. Som innkjøper har de til sammen 1.5 milliarder å disponere og 80% av dette går til å kjøpe inn tradisjonelle og nye mobilitetstjenester. Tre områder de fokuserer på: Kjernetjenester, nye konsepter og tjenester, og nye mobilitetskonsepter. Etter 2017 gikk de fra å være et kollektivselskap til et mobilitetsselskap. Før dette var de preget av lange og lite fleksible kontrakter. Som mobilitetsselskap fikk de nye muligheter og forventinger, men opplevde at mandater, lover og regler ikke alltid følger dette. Bysykkelen. Måtte i gang med et anbud på nye bysykler. Deres nye system har ført til økt bruk fra 2 turer per sykkel per dag til ca 9 turer per dag. Noe av veksten forklarer de med at de har knyttet bruk av bysykkelen til billett hos Kolumbus som gjør at reisen oppleves enklere. I tillegg har de hatt anbudsprosesser hvor de har innlemmet andre kommuner og invitert kommunene til å være med. Det de har sett i denne prosessen er at det har vært krevende anbudsprosesser i et umodent marked. Leverandørene har ikke hatt erfaringer med anbudsprosesser. Det ble kjørt en dialogkonferanse som fikk positive tilbakemeldinger, men det var enda noen utfordringer. Tilbakemelding fra leverandørene var at anbudsprosessen var kostbar og for Kolumbus var deres erfaringer at teknologien går raskere enn hva avtalene tar for seg. I neste runde vil de tenke annerledes når det gjelder anskaffelsesprosess. De vil da se om dynamisk innkjøpsordning er noe de kan benytte seg av. Kjøp av bysykkel i Rogaland vil potensielt være en stor avtale, og de opplever at ved å dele opp avtalen kan de oppnå mer konkurranse. Tilbakemeldinger fra leverandører er at de kan trenge opplæring i det elektroniske konkurransegjennomføringsverktøyet (KGV). Leasing av el-sykler. Inspirasjonen bak oppstarten av dette lå i at de så behov for å senke terskelen for å få tak i egen elsykkel. Her oppdaget de også et uerfarent marked. Men likevel fikk de gode resultater. De har hatt god vekst og de ser det er et etterspurt produkt. Bil som tjeneste. En annen krevende prosess. De får forespørsler fra flere aktører som ønsker å se på mobilitet som en tjeneste, så dette er neste de ønsker å teste.

Magnus Tveitastøl Hauge, prosjektleder i Karmøy kommune: Karmøy kommunes arbeid med anskaffelser av elektriske renovasjonsbiler 

De skal gå til innkjøp av 5 elektriske renovasjonsbiler, noe som gjør de til den første kommunen i verden med helelektrisk innsamling. Da de gikk i gang med dette hadde et utgangspunkt for renovasjonen som ikke var tilfredsstillende med restavfall som ble hentet hver uke,  gamle og slitte beholdere og 7 returpunkt for glass- og metallemballasje. De så da at de trengte mye nytt og de vet det grønne skiftet kommer. Startet med å se på hvilke muligheter som fantes på markedet og gikk for elektriske renovasjonsbiler gitt tilstrekkelig støtte. Støtte ble innvilget fra ENOVA på 5,9 millioner. Søknaden krevde jobb, men de hadde gjort gode undersøkelser i forkant. Det er et mer modent marked og utviklingen går svært fort. Ser en vekst hos flere innkjøpere som ønsker å anskaffe elektriske renovasjonsbiler. Man må anerkjenne at det er en skepsis mot alt som er nytt, men kunnskap har gjort de mindre redde. Viktig at man definerer behovet og undersøker markedet. Også lurte å søke støtte i god tid. Kommenterer at det for de ikke vil være like nyttig å stykke opp konkurransen som det er for Kolumbus.