Hvor var media da verden kom til Lillestrøm?

IGF, hva for noe?

Det er ikke så overraskende om du ikke har hørt om IGF. Norsk mediedekning i forkant, under og i etterkant av IGF 2025 var lav. Det er ikke bare en forspilt sjanse for media, det er også et tap for en viktig del av samfunnsdebatten. Skyldtes det en glipp? En svakhet i medieplanen hos arrangørene? Hastesaker som måtte fås unna før fellesferien? NATO-toppmøte, krigen i Gaza, eller at Trumps bruk av F-ordet dominerte mediebildet? Forklaringene er sikkert mange.

Så hva er greia med IGF? Et kjapt søk på nett gir følgende svar:

• «IGF står for Internet Governance Forum, et internasjonalt forum for diskusjon om styringen av internett under FN-paraplyen. Det er en årlig møteplass der ulike interessenter, som myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn og akademia, møtes for å diskutere og utveksle synspunkter om internetts fremtid. […] IGF ble etablert som et resultat av World Summit on the Information Society (WSIS) og har som mål å fremme en åpen, trygg og inkluderende internettforvaltning.»

Korrekt, men ganske tørr forklaring. Som den ydmyke embetsdamen fra distriktet som jeg er, vil jeg påstå at IGF er så mye mer.

En bevisstgjøringssprøyte

Kofi Annan tok initiativ til IGF i 2006 som en plattform for dialog. Målet var å fremme et bærekraftig, robust, sikkert og stabilt internett.

Foto: IGF 2025

FNs generalsekretær Kofi Annan var gründer av IGF i 2006. I år stod Norge for vertskapet for FNs årlige arrangement. Representanter fra hele verden var invitert, fra Samoa til Canada, fra Benin til Japan, fra Argentina til Ukraina, til Lillestrøm.

Det norske vertskapet var upåklagelig. Arrangøren hadde sørget for transport, inngangsbillett, mat og drikke, underholdning, alt av høy kvalitet, til og med folkedansere under åpningsseremonien – servert gratis for deltakerne.

Etter konferansens fem dager kan jeg melde at IGF 2025 var en gavepakke for IT-interesserte som ville besøke Norge, og nordmenn som vil oppdatere seg på internasjonale utviklinger innenfor IT. IGF la til rette, på etterlengtet vis, for en viktig diskurs ført av mennesker fremfor algoritmer.

Min opplevelse av å kunne fordype seg i fag og internasjonale problemstillinger som virkelig engasjerer føltes luksuriøs. Mattheten som svøper en byråkrat etter 20 års innsats for digitalisering av offentlig sektor, ble revet vekk i noen få dager. En kollega spøkte om jeg var i Oslo for å være på «spa». Og ja, det gjorde godt!

En bevisstgjøringssprøyte ble servert i form av åpne diskusjoner om global utvikling på tema som cyberkriminalitet, digital inkludering, måling av internettbruk, utrulling av digitale ID-systemer, digitale skille i den globale syd og digitale nord, utvekslinger mellom eksperter om status og behov for tiltak mot skadelig innhold på nett rettet mot barn, juridiske vurderinger av etisk hacking, vern mot misbruk av KI, språkmodeller (LLMs) og desinformasjon, aldersverifisering i digitale løsninger og mye, mye mer.

Modige stemmer

IGF som arena for inkluderende diskurs er basert på det som omtales på engelsk som "multistakeholder model". Mangfoldige interessentgrupper får anledning til å bruke stemmene sine, utveksle erfaringer og meninger, delta i åpne debatter, identifisere og gi innspill på felles utfordringer. Ulike meninger ønskes velkommen for å berike kunnskapsgrunnlaget og en diskurs som forhåpentligvis gjør beslutningstakere og policyutviklere i stand til å ta bedre avgjørelser. Det er en modell som kan godt praktiseres i flere arenaer i dag. Deltakelse er mulig både fysisk og digitalt.

Flere øyeblikk fra IGF 2025 har festet seg på netthinnen min og inviterer til refleksjon. Jeg deler et par med deg:

Vinton G. Cerf, den 82 år gamle internettpioneren og "founding father», hang som den syvende far i huset på store skjermer under flere sesjoner. Mannen som fikk Turing-prisen for sitt bidrag i å lage TCIP/IP-protokoller, er fortsatt på. Han delte sine ord, lyttet og noterte intenst til engasjerte unge stemmer.

Unge stemmer fra Afrika som stilte spørsmål under åpne mikrofonrunder til høytstående policyrådgivere. De spør: Når manglende digitale infrastrukturer og utvikling skaper samfunnsskiller, er ekskluderingen sammenlignbar med "digitale apartheid"? Når store techselskaper forsyner seg grådig av data fra the Global South uten å gi noen form for kompensasjon, er påstanden om at dagens situasjon er «digital kolonialisme» sann?

Under avslutningsseremonien holdt en delegat fra Malawi en tale. Hun beskrev hvordan hun måtte bruke flere dager for å reise 3000 kilometer med buss for å søke visum i Sør-Afrika – for å kunne delta på IGF i Norge. Hun fortalte videre at behandlingen av sine kollegaers visumsøknad tok så lang tid, at han ikke nådde fram til Lillestrøm før avslutningen. Det prikket samvittigheten.

For å sikre at Internett og fordelene med nye teknologier er tilgjengelige for alle, er menneskesentrert, trygge og for samfunnets beste, trenger verden flere slike modige stemmer som jeg hørte på IGF. Media har en rolle å løfte slike stemmer.

Media bør ta plass

Nettopp medias rolle ble fremhevet på siste dag av arrangementet. Fredsprisvinner og journalist Maria Ressa, en liten dame med mot som en løve inntok plassen på scenen. I Media-hubben snakket Ressa fra hjertet og fra erfaring. Hun vekket tillit. Hun la vekt på at tiden er inne for å fatte mot, stå opp mot Putin og Trump sin historiefortelling understøttet av Musk og de globale tech-gigantene. (se video)

Med kvikke og direkte replikker, svarte Ressa på spørsmål om hva kan gjøres når partiske algoritmer legger frem «sannheten» og undersøkende journalistikk trues. Hva bør journalister gjøre når de opplever å bli ignorert, avvist eller trakassert i møte med folk med makt? Rådet hennes var tydelig:

“In a battle for facts, journalists need to collaborate. […]. In my old world, journalists were not activists, but when it is a battle for facts, journalism becomes activism. You have to have tremendous courage to hold the line. (…).”

Et høydepunkt var møtet med fredsprisvinner og journalist Maria Ressa (t.h.).

Så er spørsmålet: Når norske media var tilsynelatende fraværende på IGF på Lillestrøm – med slående lav dekning av IGF i riksmedia i etterkant – nådde Ressas budskap fram til norske journalister? Til det norske folket? Neppe.

Når diskurs under IGF fremhever hvordan sosiale plattformer og algoritmer brukes til å skade barna våre og spre forakt, der barn gjøres til både kriminelle og ofre, bør ikke det løftes? Når teknologi brukes som våpen til å bygge mistillit til demokratiske prosesser som samfunnet vårt hviler på, er ikke det et tema som fortjener større mediadekning? Hvem er det som styrer nyhetene i dag? Hvem har makten til å styre digitalisering av samfunnet vårt?

Ressa satte ord på noe som har ulmet lenge i meg: God og undersøkende journalistikk spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet vårt. Det handler om å avdekke kritikkverdige forhold, løfte sentrale problemstillinger for mannen og damen i gata, rapportere uhildet om hva som skjer og hjelpe oss til å forstå hva det gjør med samfunnet vårt. Det er dét dyktige journalister har evnen til å gjøre. Jeg avslutter derfor med å gjengi hennes ord:

«You can demand better. You can be better. We must be better.»