Redningstjenesten i Norge er ikke en definert organisasjon, men en funksjon som trer i kraft når noen er i nød. Funksjonen er et samvirke mellom offentlige, private og frivillige aktører. Tiltaket Samvirke først skal resultere i en digital løsning som kan understøtte felles situasjonsbilde, operasjonsplanlegging, ressursstyring med mer. Hovedredningssentralen (HRS) har valgt å satse på allerede utviklet og testet teknologi. De skal gjenbruke funksjonalitet i eksiterende løsninger. Antall oppdrag for HRS har doblet seg siden år 2000 og tredoblet seg siden 1980. Samvirkeverktøyet skal effektivisere HRS til å bli bedre rustet for økt antall hendelser.

Opprettet: 01. juli 2025
Departement:
Årstall:

HRS er navet i norsk redningstjeneste og har et stort ansvar på vegne av fellesskapet. De jobber brukernært og tar utgangspunkt i den operative samhandlingen. Det kan inspirere andre.

HRS kunne valgt å lage deres eget fagsystem, men velger i stedet å utvikle en felles løsning som bygger videre på eksisterende samhandlingsløsninger og økosystemet de allerede er en del av sammen med Kystverket som eier BarentsWatch, og Redningsselskapet. Det er inspirerende å se at HRS går foran og tar initiativ for å få til løsninger for hele samvirket.

Hovedredningssentralen ønsket råd og anbefalinger knyttet til følgende spørsmål:

  1. Hvordan lykkes med smidig utvikling når utviklingen spenner over ulike sektorer, private og frivillige. Hvilke erfaringer har rådet med det?
  2. Hvordan håndtere at noen tar ansvar for fellesskapet? For eksempel hvordan måle den verdien som ligger i det tverretatlige samarbeidet og hva er konsekvensen for det konstitusjonelle ansvaret ulike deler av løsningen utvikles og forvaltes av aktører i andre sektorer?

Anbefalinger til Hovedredningssentralen

Dere kaller tiltaket Samvirke først – et navn som på en god måte viser hva dere ønsker å få til. Ved å utvikle samvirkeverktøyet i eksisterende økosystem rundt BarentsWatch bruker dere etablerte driftsmiljø, fagmiljø og metoder. Dere har god erfaring med å samarbeide og jobber brukernært i utviklingen. Vi har tro på at løsningene dere utvikler vil gi god nytte.

Vi anbefaler at dere:

  • fortsetter det gode samarbeidet på tvers som dere har opparbeidet gjennom mange år med BarentsWatch og Redningsselskapet. Bruk det i kommunikasjonen både internt og eksternt.
  • identifiserer fordelene av å være små og de mulighetene det gir til å kunne snu dere raskt og manøvrere fleksibelt i landskapet mellom de store etatene.
  • fortsetter å jobbe brukernært i utviklingsarbeidet.

Dere er opptatt av å løse reelle behov for brukerne av systemet. Det er bra. I tillegg ligger det en viktig gevinst i det at samhandlingen mellom alle etatene blir bedre. At alle får en felles og samtidig situasjonsforståelse, gjør at dere raskere oppfatter nødsituasjonen og bruker ressursene på en riktigere måte. Det er nyttig å drive risikobasert redningsarbeid i stedet for «alle mann til pumpene».

Ved store hendelser som kan ha katastrofale konsekvenser, kan systemet bidra til koordinert og rask innsats. For eksempel kan en stor maritim katastrofe ha samfunnskostnader i milliardklassen. Dere har et viktig samfunnsoppdrag. Vi tror dere kan ta enda større plass i samfunnsdebatten, særlig i dagens geopolitiske situasjon. Samvirke først og det nylig lanserte felles aksjonsstøtteverktøy er viktige deler av beredskapen i Norge og dermed også av totalforsvaret.

Vi anbefaler at dere synliggjør:

  • hvor mye liv og helse som kan reddes.
  • hvordan samarbeidspartene deres kan spare ressurser.
  • hvordan katastrofale hendelser kan håndteres enda bedre.
  • betydningen dere har for sikkerhet, beredskap og totalforsvaret i dagens geopolitiske situasjon.

Bruk punktene ovenfor i samfunnsdebatten. Vis det store helhetlige perspektivet.

Universitet og høgskoler kan være spennende allierte i tallfesting og analyse av redningstjenestens nytte. Studenter er stadig på jakt etter meningsfulle tema til sine gradsgivende oppgaver.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har mange av de samme utfordringene som dere i arbeidet med framtidens Nødnett. Hvordan kan dere i fellesskap fortelle historien om hva dere kan få til i framtiden?

Det å utvikle et nytt system krever omfattende støtte fra alle involverte. Eierdepartementene vil være opptatt av hva HRS og Kystverket, som eier BarentsWatch, har forpliktet seg til. Spørsmålet «hvor ligger ansvaret når noe feiler?» er aktuelt for alle som lager eller bruker fellesløsninger. Samtidig er bruk av effektive fellesløsninger en ønsket og villet utvikling fra denne og tidligere regjeringer.

Dere har god kontroll på å lage gode, brukernære løsninger. Det er imidlertid også viktig å få på plass framtidig finansiering, avgjøre hvilke tjenestenivåer dere skal legge dere på, avklare hvilke samarbeidsavtaler dere trenger med mer. Det er også viktig å ha en nytteansvarlig i prosjektet som hele tiden følger med på om dere utnytter mulighetene godt nok i utviklingsarbeidet. De nye løsningene må ha en forutsigbar og solid forvaltning, og det tar tid å få plass.

Dere er avhengige av at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er godt involvert og kan dra med seg de andre berørte departementene. Det må dere hjelpe dem med. Få tydeligere fram hvilken nytte andre, for eksempel blålysetatene, har av samvirkeverktøyet.

I arbeidet med Altinn 3 opprettet Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) et interdepartementalt koordineringsråd som diskuterer problemstillinger fra utviklingsløpet. Slik blir departementene og etatene godt involvert, og de får et felles eierskap til risikoen.

Sikkerhetsloven definerer en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) som «tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser». Vil Samvirke først kunne bli en GNF? Hvilke konsekvenser får i så fall det?

Vi anbefaler at dere:

  • tidlig starter arbeidet med å lage den framtidige forvaltnings- og finansieringsmodellen. Få med departementene som senere blir ansvarlige for den.
  • foreslår for departementene å opprette et interdepartementalt koordineringsråd for Samvirke først.

Å få til den helhetlige løsningen og deltakelsen dere er ute etter, vil kreve innsikt i norsk offentlig forvaltning som dere kanskje ikke har i dag, og som det heller ikke vil være naturlig at dere bygger opp. Vi anbefaler at dere allierer dere med andre etater og ber om hjelp der dere mangler kompetanse. Hvordan kan dere utnytte kompetansen som finnes i nettverket deres? Hvilke store, samarbeidende etater er det naturlig å ta kontakt med for å få tilgang til forvaltningskompetanse?

Samvirke først forutsetter tilgang til, bruk av og sammensetning av mye data fra ulike kilder, med ulike formater, i både sanntid og fra registre. Vi regner med at utviklingsarbeidet vil avdekke nye juridiske utfordringer som kan påvirke hvordan dere bør rigge forvaltningen av Samvirke først. Hvilken informasjon skal være tilgjengelig for hvem, i fredstid, kriser og krig? Hvordan påvirker det hvordan data hos de berørte aktørene formateres, utveksles og behandles? Vi anbefaler at dere sikrer at dere til enhver tid har tilstrekkelig og riktig juridisk kompetanse tilgjengelig.