Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Fritidskortet

Formålet med ordningen er å sikre større deltakelse og økt inkludering i fritidsaktiviteter.

Regjeringen har i Prop. 1 S (2019-2020) foreslått et forsøk med fritidskortordninger. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått ansvar for forsøket, piloten og det videre arbeidet med fritidskortet.

Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet

Dere er nå i gang med å utrede alternative konsepter. Samtidig forstår vi at pilotkommunene forventer konkrete løsninger som de raskt kan ta i bruk, og dere har verken lang tid eller store ressurser til rådighet. Vi anbefaler at dere tenker enkelt i første omgang og identifiserer hva som er minimumskravene for å kunne levere på bestillingen dere har fått.

En tilnærming kan være at dere konsentrerer dere om en betalingsløsning. Kan dette for eksempel være en form for saldo-/kontoløsning? Da kan dere konsentrere dere om konsepter rundt det å etablere saldoen, fylle på saldoen og bruke saldoen. Unngå at konseptene legger til grunn for refusjon av utgifter. Sørg for at løsningen er enkel, fleksibel og kan videreutvikles i senere faser. Husk at dere sikrer tilgang til den informasjon dere har behov for i rapporteringen av ordningen.

Allerede nå bør dere sikre at konseptene dere går videre med inneholder en forvaltningsmodell. Dere er systemeiere og garantister for systemet. Selve driften kan utføres av andre, for eksempel private aktører. Det er viktig at dere ikke lager en forvaltningsmodell som blir for omfattende for dere selv eller kommunene.

Dere opplyser at dere i dag er ikke er rustet til store utviklings-/driftsoppgaver knyttet til denne typen digitale løsninger. Vi anbefaler at dere undersøker om det er aktører som dere kan samarbeide med som har infrastruktur som dere kan benytte for å realisere aktuelle konsepter.

I offentlig forvaltning kan det være aktuelt for dere å kontakte KS, NAV, Skatteetaten og DSOP (Digital samhandling offentlig privat). Dere kan også ha nytte av å innhente erfaringer fra de kommunene som har eller er i ferd med å utvikle digitale løsninger rundt aktivitetskort, som for eksempel Bergen kommune.

Tenk også på mulige samarbeidspartnere utover offentlig forvaltning, for eksempel betalingsformidlere. Finans Norge kan være en aktuell aktør. Et digitalt fritidskort kan innebære nye forretningsmodeller for noen av de private aktørene, og dette kan være en spennende mulighet for både dem og dere.

De foreløpige brukerreisene er overordnede. Vi anbefaler at dere involverer sluttbrukere i videreutviklingen av konseptene. Her vil både barn og de som driver organiserte aktiviteter (for eksempel idrettslag) være viktige. Selv om tiden er noe knapp, tror vi at dette vil være svært verdifullt. Dere kan bruke enklere metoder for brukerinvolvering slik at dere får noe innsikt fra noen sluttbrukere. Gjør dette som en del av konseptarbeidet når dere har fått samarbeidspartner(-e)/leverandør(-er) på plass. Sikre også at dere ivaretar sluttbrukerperspektivet godt i forsøksperioden.

Når dere har valgt de mest aktuelle konseptene som dere vil gå videre med kan dere invitere til markedsdialog. Dette vil gi dere innsikt i hvilke løsninger som allerede er utviklet og hvordan disse kan tilpasses behovene dere har. Juster konseptene i tråd med innspillene som dere får. Start gjerne med å invitere bredt til et fellesmøte med leverandørene. Legg til rette for at leverandørene også kan finne fram til eventuelle samarbeid på leverandørsiden. Sett av tid til en-til-en dialoger i etterkant.

 

Først når dere har gjennomført markedsdialog kan dere avgjøre hvilken metode dere skal benytte videre i anskaffelsen og utarbeide krav og konkurransedokumenter. Dere kan ta kontakt med Difis fagmiljø innen offentlige anskaffelser for veiledning.  

Dere forteller at målet er å ha en ferdig testet løsning til august 2020. Dette fremstår etter Digitaliseringsrådets vurdering urealistisk, også med en avgrenset og enkel løsning. Etter at dere har avklart konsept, bør dere utarbeide en realistisk fremdriftsplan. Husk å involvere de berørte aktørene.

Vi anbefaler at dere kontakter Direktoratet for e-helse og undersøker hvordan de jobber med pasientens legemiddelliste. De utvikler en nasjonal kjernekomponent som offentlige og private aktører kan koble seg på og integrere i sine systemer.

Videre eksisterer det flere miljøer som kan hjelpe dere på veien til en ferdig løsning. For eksempel Entreprenørskolen i Trondheim som på en rimelig måte kan bistå i utvikling og videreutvikling av konsepter.