Norsk deltakelse i europeiske dataområder

I digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge, fra 2024, blir dataområder pekt på som et viktig tiltak. Regjeringen vil legge til rette for at nasjonale aktører utnytter mulighetene som ligger i EUs felleseuropeiske dataområder (DFD, 2024).

Hva er dataområder?

Kort fortalt handler dataområder, eller data spaces, om hvordan ulike virksomheter, både offentlige og private, kan dele data med hverandre på en trygg og effektiv måte.

Dataområdene legger til rette for deling og bruk av data, og gjør det mulig for virksomhetene å gjenbruke tekniske løsninger, juridiske implementeringer (som dataforordningen og dataforvaltningsforordningen), forretningsmessige rammeverk, veiledningsmateriell og annet.

Data driver innovasjon og samfunnsutvikling

Den europeiske datastrategien fra 2020 la grunnlaget for felles dataområder innen strategisk viktige sektorer. Disse dataområdene skal fremme verdiskaping og bærekraftig utvikling i Europa, og målet er å koble dem sammen til et felles indre marked for data. Dataområder er også tett koblet til EUs satsing på kunstig intelligens.

Kartlegging av norsk deltakelse

For å få et kunnskapsgrunnlag om norsk deltakelse i de felleseuropeiske dataområdene, har Digdir gjennomført en kartlegging av hvilke norske aktører som er med og innen hvilke områder de er involvert. Totalt har EU 14 dataområder, og norske aktører deltar innen syv av disse.

Innenfor hvert område er det satt i gang flere praktiske datasamarbeid, som vi gjerne omtaler som realiseringer. Fordelt på de 14 områdene er det totalt 68 realiseringer, og norske aktører deltar i 22 av dem. Vi er med andre ord med på ca. halvparten av dataområdene, og hver tredje realisering. Norske aktører er sånn sett allerede godt i gang med å koble seg på.

Sammenligning med Finland og Sverige

Som en del av kartleggingen har vi også sett på lignende kartlegginger gjennomført i Finland og Sverige. Overordnet finner vi at Norge og Sverige er på et relativt likt nivå når det gjelder deltakelse, mens finnene har kommet noe lenger. I den finske kartleggingen konkluderer de slik: «Compared to the rest of Europe, Finland is undoubtedly one of the most advanced data space countries, even though Finnish data space projects are mainly at an early stage» (Poikola mfl., 2024).

På noen områder ligger vi godt an. Innen for eksempel helse har Norge vært med lenge. Et annet prioritert område virker å være energi. Dette er også i tråd med ambisjonene i stortingsmeldingen Data som ressurs (KMD 2021). Men andre områder som trekkes fram i meldingen, som maritime næringer, jordbruk og bygg og anlegg, har foreløpig til gode å orientere seg mot de europeiske dataområdene.

Hvordan øke deltakelse videre?

Noen vesentlige barrierer gjenstår. Gjennom kartleggingen finner vi blant annet at norsk deltakelse foreløpig i stor grad er drevet av aktører fra offentlig sektor. For å utnytte mulighetene må også private aktører mobiliseres. Her er kontrasten til Finland ganske stor, hvor private aktører i langt større grad virker å være motiverte for dataområdeinnsats. Offentlige aktører kan fungere som katalysatorer, og i Finland lykkes de oftere med å dra med seg andre aktører rundt seg. Generelt virker usikkerheten knyttet til om dataområder er noe å satse på å være betydelig.

Hva driver deltakelse?

Det er fortsatt uklart hva som er drivkraften bak deltakelse i europeiske dataområder. Vi har noen hypoteser. På helseområdet er det klart at lovregulering er viktig. På andre områder er finansiering viktig, noe vi blant annet ser innen forskning og innovasjon. Her har midler fra Horizon-programmet utløst mye aktivitet. På den andre siden har Digital-finansiering foreløpig i liten grad trigget deltakelse i dataområder, muligens fordi den krever minst 50 prosent egenfinansiering.

For å bidra til at norske aktører utnytter mulighetene i de europeiske dataområdene vil det være smart å belyse disse problemstillingene ytterligere, for å finne ut hva som er de viktigste driverne og barrierene - og hvordan de eventuelt kan håndteres.

Hva skal til?

EU slipper snart sin nye Data Union Strategy, og kommer med den til å fortsette satsingen på dataområder. Gjennom det siste halvåret har Digdir presentert funnene fra kartleggingen vår blant annet i Arkitektur- og standardiseringsrådet, faglig arena for datadeling og informasjonsforvaltning, og Skates EU-gruppe, og fått mange innspill på hvordan ytterligere å styrke norsk deltakelse. Men vi hører gjerne fra flere. Er europeiske dataområder veien å gå? Og hva skal i så fall til for virkelig å få fart på norske aktørers deltakelse?