Digitaliseringsrådets anbefalingsbrev Direktoratet for e-helse: Nasjonal journalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Prosjektet skal bidra til en mer helhetlig og koordinert helsetjeneste og mer effektiv ressursbruk.

Formålet med prosjektet er å løse behovene knyttet til dokumentasjon og ytelse av helsehjelp for kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert fastlege, samt behov for mer helhetlige pasientforløp.

Løsningen skal gi bedre samhandling og helsepersonell skal få bedre tilgang til oppdatert og relevant informasjon om pasienten. Innbyggerne vil oppleve en mer helhetlig og koordinert helsetjeneste, og økt pasientsikkerhet.

Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet

De løsningene dere skal levere skal støtte arbeidsprosesser i stat, kommuner og hos private aktører. I utredningen og kvalitetssikringsrapporten er det tydelig at programfasen må bygge på et samarbeid mellom disse. Direktoratet må finne den gode balansen mellom forpliktelser og de enkeltes mulighet til å påvirke. Dere er godt i gang med å bygge allianser med tunge aktører. Vi tror dette er en god strategi. Det er viktig at de største kommunene og kommunesamarbeidene som Bærum, Bergen, Stavanger, Oslo, Tromsø og Agder-samarbeidet er forpliktende med. Digitaliseringsrådet mener det er avgjørende for å sikre en vellykket gjennomføring at de store kommunene blir aktivt med i det videre prosjektløpet, selvfølgelig sammen med KS, eksisterende samarbeid i kommunene og andre aktører.

Dere har jobbet godt med hvordan endringene vil treffe innbyggerne og dere har beskrevet fordelene. Vi tror dere vil ha nytte av å forankre tiltaket også mot det politiske nivået i kommunene. Skal kommunepolitikerne løfte dette over sektorpolitiske begrensninger må de forstå hva løsningen betyr for innbyggerne. Dere kan både støtte rådmennenes dialog med egne kommunepolitikere og ha dialog direkte med kommunepolitikere. Diskuter med deres samarbeidspartnere fra kommunesiden hva som vil være en god tilnærming. For å styrke kommunepolitisk forankring og forpliktelse kan dere også undersøke muligheten for å ta opp saken i KS landsting, landsstyre og hovedstyre. Dere kan også bruke konsultasjonsordningen og bilaterale samarbeidsavtaler mellom KS og staten.

Dere sitter selv på mye nyttig erfaring fra flere samarbeidsmodeller innen sektoren. Dere kan hente læring fra flere samarbeid som går på tvers av forvaltningsnivåer. Digitale sosialtjenester (Digisos), Digihelse og DigiBarnevern er aktuelle eksempler. A-ordningen var også et vellykket samarbeid. I dette prosjektet samarbeidet flere statlige etater og næringslivet med å finne fordelene for alle som var med.

Direktoratet har vært drivkraften i utredningsprosessen og fortsetter å være det i forprosjektet. Når eierskapet til prosjektet endres er det viktig å ha med kompetansen og erfaringene fra tidligere faser inn i programfasen, samtidig som det kommunale eierskapet forsterkes. Tenk gjennom hvordan gjennomføringskraften dere har hatt frem til nå kan videreføres i neste fase.

Det finnes flere eksempler på vellykket samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. For å lykkes med et program med dette omfanget og denne kompleksiteten, er det avgjørende at de som styrer gjennomføringen har de tilstrekkelige fullmaktene. I møtet ble det sagt at «de rette personene må sitte rundt bordet og bli enig om at dette må man bare få til». For å få forutsigbarhet i det operative, må dere vite at beslutninger som blir tatt står seg, også etter møter i program- og prosjektstyrer.

Dere er i gang med å utrede finansiering av tiltaket. Det er mange finansieringsordninger innenfor helseområdet. Noen eksempler er tilskuddsordninger, subsidieringsordninger, refusjonsordninger med mer. Diskuter med Helsedirektoratet og departementet hvordan ulike ordninger kan påvirke gjennomføringen i positiv retning.