DigiBarnevern – portal for bekymringsmelding. Støtte: kr 6 875 000.
Prosjektet skal lage en nasjonal portal for bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten. Den skal gjøre det enklere å sende en bekymringsmelding, den som melder får umiddelbart beskjed om at meldingen er mottatt og man vil få sporbarhet på meldinger som sendes inn. Dette bidrar til å sikre at alle meldinger blir behandlet.
En rapport fra Helsetilsynet avdekker stor grad av svikt når det gjelder bekymringsmeldinger. Noen barn fikk ikke nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette utfordrer forsvarlighet og rettsikkerhet i barnevernstjenesten.
Bekymringsmeldinger er den viktigste kilden til å avdekke om barn lever med omsorgssvikt. Det er avgjørende at meldingene blir behandlet til riktig tid.
Prosjektet skal lage en nasjonal skjemaløsning og meldingsdistribusjon for bekymringsmeldinger i barnevernet til kommuner og bydeler. Prosjektet skal levere ferdigstilt konkurransegrunnlag og anbefalt konkurransestrategi for styringsgruppen av DigiBarnevern. Utvikling og gjennomføring skal gjøres i 2019-20.
Prosjektet er avsluttet.
Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen
Gjennomføringsfasen med Nasjonal portal startet 1. januar 2019 som et statlig prosjekt. Under gjennomføringsfasen ble det raskt klart at målsetningen om en nasjonal portal er vanskelig å realisere. Dette skyldes at det er kommunene som sitter på lovhjemlene for å behandle bekymringsmeldinger etter Barnevernloven, noe som medfører at det blant annet må opprettes avtaler (databehandleravtaler etter personvernlovgivningen og samarbeidsavtaler som regulerer rettigheter og plikter i forbindelse med bruk av tjenesten) med kommunene. I praksis betyr dette at det blir frivillig for kommunene om de vil motta bekymringsmelding via portalen. Videre er konsekvensen av dette at det må opprettes en driftsorganisasjon som må forvalte avtalene og drive «markedsføring» mot kommunene. Det er lite hensiktsmessig på sikt at denne forvaltningsorganisasjonen etableres hos Bufdir, siden dette er oppgaver som også må gjøres i delprosjektet «innbyggertjenester», men også i andre tjenester som benytter FIKS-plattformen (f.eks. Digisos).
Begrensningene mht. lovhjemmel og mulige synergier mot andre prosjekt tilsa en ny strategi for utviklingen av NPB. I denne sammenhengen valgte Bufdir å ta grep, og overførte utviklingen til KS og benyttet FIKSplattformen. FIKS-rammeverket har allerede stor utbredelse i kommunene og har allerede etablert en organisasjon for å forvalte plattformen med tilhørende databehandleravtaler og samarbeidsavtaler. Bufdir mener dette er en suksessfaktor som også medfører gevinster og synergier sammenlignet med opprinnelig plan. Synergier er felles forvaltningsorganisasjon med andre tjenester i FIKS, felles plattform med DigiBarneverns delprosjekt «Innbyggertjenester», felles strategi for «markedsføring» av tjenestene mot kommuner og brukere, utbredelse av FIKS-plattformen, felles opplæring, brukerstøtte og drift, samt synergier mot andre digitaliseringsprosjekter (f.eks. Digisos)
Positive effekter ved integrasjon i FIKS plattformen:
- Bufdir, har igjennom å ta grep tidlig i gjennomføringsfasen, overført tjenesten til mer juridisk riktig mht. hjemmel i kommune.
- Overføring av arbeid med utvikling/ferdigstillelse av NPB fra Bufdir til KS gir økt eierskap hos KS, noen som medfører til økt benyttelse av NBP fra kommuner.
- Forvaltning av NPB hos KS gir enklere og standardisert forvaltning. Dette medfører forenkling med administrering av avtale med kommuner.
Viktige læringspunkter fra prosjektet
Læringspunkt Utredningen i planleggingsfasen burde vært bedre organisert intern i Bufdir og med KS.
Juridiske problemstillinger og konsekvensene disse medfører bør legges vekt på tidlig i arbeidet, og bør behandles særskilt i konseptrapporten. Dette gjelder både i forhold til GDPR og hjemmelsgrunnlag mellom stat og kommune.