Klarspråksprisen: Her er årets vinnere

Digitaliseringsminister Karianne Tung delte ut prisen under onsdagens fagkonferanse «Klarspråk, demokrati og deltakelse» i Oslo. Statsråden berømmer klarspråksvinnerne Tønsberg kommune og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

- Vi skal bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy. Klarspråksarbeidet er helt avgjørende for at vi skal lykkes med det. At tekst er klart og tydelig formulert, er en forutsetning for at de digitale tjenestene skal være tilgjengelig for alle, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

To priser

Klarspråksprisene går til aktører i offentlig sektor som gjør en ekstraordinær innsats for å sikre klart språk i tjenesten. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet deler ut to klarspråkspriser i år. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten får «Klarspråksprisen for staten», mens Tønsberg kommune får «Klarspråksprisen for kommuner og fylkeskommuner».

- Klarspråk er ferskvare

Der mange ser på språkarbeid som en utgift, ser denne kommunen det som en investering, skriver juryen i sin begrunnelse.

Da Tønsberg ble storkommune i 2020 fikk den en egen, hel stilling til klarspråk. Den fikk også et fast nettverk med representanter fra ulike fagområder som samles flere ganger i året. Kommunen samarbeider godt på tvers av fagområder og setter innbyggeren i sentrum, mener juryen.

- Klarspråk er ferskvare, så vi skal ikke gi oss nå. Men det er en gledelig vitamininnsprøytning. At den innsatsen vi har lagt ned, blir lagt merke til gjør oss stolt, sier kommunalsjef i Tønsberg, Birgitte Tørnby. Hun tok imot prisen sammen med kommunedirektør Mette Vikan Andersen.

Fjernet ordet «Hovedstol»

Kommunen har merket og målt effekten av klarspråk. Gjennom en gevinstkalkulator utarbeidet av KS og Menon Analytics, så kommunen at språksatsingen gir færre telefonhenvendelser og klagesaker, for å nevne noe. Endring i teksten på faktura fra helse- og omsorg ga 2,5 færre henvendelser hver dag. Denne besparelsen er beregnet til 35.000 kroner i året.

- Dette er jo ikke svimlende summer eller tall. Men det betyr at flere forstår det vi sier. Det er en verdi i seg selv. Sentralbordet skal dessuten være et tilbud for innbyggere som ikke kan benytte digitale tjenester. Med færre spørsmål om faktura, kan vi i større grad ta oss av disse innbyggerne og gi dem mer tid, sier Tørnby.

Hvilke endringer gjorde dere?

- Vi strøk blant annet ordet «hovedstol». Ordet er uforståelig for noen. Det kan dessuten være skremmende, og det likner til forveksling ordet domstol. Vi skrev «Dette er det du betaler for» og ryddet vekk unødvendige koder og forkortelser, som uansett var mer til internt bruk, forteller Tørnby.

Tønsberg kommune får også ros for å bruke klarspråk både som metode og mål. Kommunen har utviklet et prosessverktøy som følger brukerreisen fra behovet oppstår og til behovet er møtt.

- Ved å jobbe med hele tjenestereiser ser vi hvor det mangler informasjon og rød tråd på tvers av kanaler og kommunens interne siloer, sier Tørnby.

Klarspråk fra første dag

Entusiasme og en positiv innstilling til klarspråk, preger vinner av klarspråksprisen for staten, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Alle ansatte har ansvar for klarspråk og språkarbeidet inngår i rapporteringen til toppledelsen. Slik blir arbeidet viktig for hele organisasjonen, skriver juryen i sin begrunnelse. Klarspråk er en del av referansesjekken når jobbsøkere er inne til intervju, og nyansatte får innføring i klarspråk på introduksjonsdagen. Statsorganet har gjort en språklig ryddejobb for å sikre at mottakeren forstår sine rettigheter. Tester viser at tekstene nå holder en moderne, direkte og aktiv stil med korte setninger og avsnitt. Det kommer tydelig frem hva som er vedtatt, og strukturen gjør det lett å finne frem i vedtakene.

Hvorfor har dere lagt så mye arbeid i dette?

- Dersom mottaker ikke forstår hvilke rettigheter eller plikter hen har, kan det få store konsekvenser. Hen mister kanskje muligheten til å anke et vedtak eller ta ut stevning, hvis informasjon om fristen ikke er tydelig nok, sier Anita Giæver Hansen, direktør i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Juryen berømmer også organet for å se klarspråkarbeidet som en viktig del av sitt samfunnsoppdrag.
Giæver Hansen er stolt av prisen:

- Klarspråksprisen er både en anerkjennelse av jobben vi har gjort hittil, og motivasjon til videre arbeid. Vi er veldig stolte, og håper at klarspråkarbeidet vårt kan inspirere andre, sier hun.