Hopp til hovedinnhold

Regjeringen har i dag foreslått å bevilge midler til å fullføre arbeidet med å modernisere den samfunnskritiske, digitale fellesløsningen Altinn, og samtidig flytte en rekke viktige tjenester til ny utgave av løsningen. Moderniseringen er nødvendig for å kunne garantere sikkerhet og stabilitet i mange tjenester Norge ikke kan klare seg uten.

14. mai 2024

I tillegg vil moderniseringen gjøre Altinn mer fleksibel for alle som bruker plattformen, og dermed legge til rette for mer innovasjon og mer effektiv samhandling mellom offentlige etater og næringslivet. Det vil frigjøre mer tid og ressurser til viktige samfunnsoppgaver for det offentlige og økt forenklingsgevinst for næringslivet.

Uten Altinn stopper Norge

Teknologien i dagens Altinn er over 20 år gammel, og er gått ut på dato.

Uten Altinn stopper Norge: Over 500 etater, kommuner og samarbeidspartnere bruker Altinn til å levere nødvendige tjenester som offentlig sektor, vi som innbyggere og de fleste bedrifter er avhengige av. Næringsliv og offentlig sektor sender årlig over 94 millioner meldinger og skjema via Altinn, og sparer med det milliarder årlig på tidsbruk til rapportering.

Alle de 73 etatene som bruker dagens Altinn må reetablere sine rundt 800 tjenester på ny plattform, innen lyset i «gamle» Altinn slukkes i juni 2026.

Det er Digdir som har ansvar for å bygge og klargjøre den nye plattformen. Det skjer gjennom et eget prosjekt, og arbeidet er godt i gang. Samtidig er det etablert et felles program som koordinerer Digdirs prosjekt og omfattende prosjekter hos de tre etatene som har flest tjenester som må reetableres på nye Altinn: Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå. Programmet ledes av Digdir.

Manglende modernisering ville fått alvorlige konsekvenser for viktige tjenester og stabilitet, sikkerhet og personvern. Når finansiering nå ser ut til å løse seg, kan både vi og de andre etatene i programmet konsentrere oss fullt og helt om det omfattende arbeidet som må til før vi slukker lyset i den gamle utgaven av Altinn sommeren 2026. Det er jeg glad for.

Lettelse

Det nødvendige arbeidet med nye Altinn og forberedelser til å flytte tjenester til ny løsning har pågått siden 2018. Samtidig har de fire etatene jobbet sammen med sine departementer for å sikre tilstrekkelig finansering. Det har skapt usikkerhet og tatt kapasitet og ressurser fra andre viktige oppgaver.

Derfor er Altinn-eier og Digdir-direktør Frode Danielsen lettet over budsjettforslaget.

– Altinn er en digital fellesløsning vi som samfunn er helt avhengig av. Manglende modernisering ville fått alvorlige konsekvenser for viktige tjenester og stabilitet, sikkerhet og personvern. Når finansiering nå ser ut til å løse seg, kan både vi og de andre etatene i programmet konsentrere oss fullt og helt om det omfattende arbeidet som må til før vi slukker lyset i den gamle utgaven av Altinn sommeren 2026. Det er jeg glad for.

Men også varsko

Riksrevisoren har gjentatte ganger pekt på at Norge ikke utnytter digitaliseringens muligheter for å frigjøre ressurser til andre formål. Skate, Digdir og andre har lenge pekt på manglende finansiering av fellesløsningene som en av de viktigste hindrene for størst mulig gevinst av digitalisering.

Til tross for lettelsen over regjeringens anbefaling kommer Digdir-direktøren derfor med et tydelig varsko:

- Altinn, ID-porten og andre digitale fellesløsninger er en forutsetning for gode digitale tjenester. Fellesløsningene er svært lønnsomme og sparer samfunnet for store kostnader. Men løsningene må vedlikeholdes og videreutvikles for at de skal være sikre og dekke brukernes behov. Da trenger vi mer forutsigbare og smidige måter å finansiere nødvendig vedlikehold og videreutvikling på, slik at vi ikke havner bakpå. Alternativet er at samfunnet går glipp av store besparelser fordi offentlig sektor i stedet bruker mer penger på å utvikle separate løsninger.

Krevende teknologiprosjekter i fire etater

Finansieringen regjeringen foreslår til programmet «Nye Altinn» vil dekke

  • kostnader til å utvikle en ny, moderne og sikker Altinn-plattform
  • kostnader tjenesteeierne, primært Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå, har i forbindelse med reetableringen av sine tjenester på ny plattform
  • kostnader til avvikling av dagens Altinn

Brønnøysundregistrene er en av etatene som leverer mange tjenester via Altinn.

- Vi er fornøyde med tildelingen av midler til Altinn i revidert nasjonalbudsjett. Dette er en bra start på en nødvendig investering. Altinn-samarbeidet har stor nasjonal betydning med sine samfunnskritiske tjenester, sier Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene.

- I siste instans handler vellykket digitalisering om å frigjøre tid og ressurser til det viktigste, både for innbyggerne, næringslivet og offentlig sektor. Altinn er ett av de viktigste verktøyene vi har for å lykkes med det. Derfor er denne investeringen både lønnsom og samfunnskritisk, avslutter Digdir-direktøren.

Digitalisering frigjør tid og ressurser til det viktigste

Modernisering koster. Men å investere i Altinn og andre fellesløsninger gir tilbake mange ganger mer enn vi investerer.

- I siste instans handler vellykket digitalisering om å frigjøre tid og ressurser til det viktigste, både for innbyggerne, næringslivet og offentlig sektor. Altinn er ett av de viktigste verktøyene vi har for å lykkes med det. Derfor er denne investeringen både lønnsom og samfunnskritisk, avslutter Digdir-direktøren.

Dagens teknologi

  • vil kunne gjøre Altinn sårbar for sikkerhetsangrep. Etter juni 2026 vil det ikke være mulig å få support og sikkerhetsoppdateringer på programvaren deler av plattformen og mange av tjenestene er bygget på. Det gjør sikkerhetsrisikoen ved å fortsette på dagens plattform uforsvarlig høy.
  • gjør det ressurskrevende og vanskelig å vedlikeholde plattformen og holde tjenestene stabile
  • gjør det umulig å støtte EUs krav til universell utforming (WAD-direktivet)
  • gjør det umulig å oppfylle EUs krav til personvern (GDPR-reglene)
  • gjør Altinn mindre relevant for mange tjenesteeiere fordi teknologien er for lite fleksibel og står i veien for innovasjon.

Eksempler på Altinn-baserte tjenester som sparer samfunnnet for kostnader:

  • Tjenesten «Samtykkebasert lånesøknad» har en estimert samfunnsøkonomisk gevinst på 13 milliarder over 10 år. I tillegg gjør den livet mye enklere for lånekundene.
  • Tjenesten «Digital samhandling ved eiendomshandel» har en antatt gevinst på i overkant av 18 milliarder på 10 år, og gjør livet enklere for kjøper, selger og megler. Heldigital bolighandel er i tillegg anslått til å spare miljøet for 120 tonn papir over 10 år.
  • Norske næringslivsledere oppgir at de sparer milliardbeløp årlig på å bruke Altinn - når de regner spart tid på rapportering til det offentlige alene.

Eksempler på tjenester som er avhengige av Altinn:

  • Statistisk sentralbyrås statistikkproduksjon, som er nødvendig blant annet for rentefastsettelse og finanspolitikk.
  • Samordnet registermelding fra Brønnøysundregistrene, som trengs for å registrere nye selskaper eller gjøre kapitalendringer og andre endringer i styrer osv. i eksisterende selskaper.
  • Mange andre små og store tjenester - knyttet til alt fra skatteinnkreving, tolltjenester, næringslivets dialog med det offentlige og søknad om barnehageplass bruker også Altinn.