Modell 1 – nettverksmodellen

Henter inspirasjon fra litteratur og erfaringer rundt åpne innovasjonsprosesser og økosystemer. Styringen involverer potensielt svært mange aktører, og handler om å legge til rette for at samfunnsmål oppnås gjennom tillit. 

Nettverksmodellen tar utgangspunkt i åpne samarbeid for å finne løsninger på kjente utfordringer. Samarbeid i nettverk og økosystem er en måte å kombinere innsikt og kunnskap fra ulike fagfelt og å stimulere åpne innovasjonsprosesser. Det er i utgangspunktet ikke en klar eier av disse prosessene – de har flytende grenser, og er i konstant utvikling. Styring handler derfor om å legge til rette for at disse prosessene skjer på en måte som er tillitsbasert, og ikke basert på sentral styring. Mens man ved sentral styring har tydelige maktforhold mellom ulike aktører, hvor partene nødvendigvis ikke er likeverdige, møter aktører i nettverk hverandre som gjensidig avhengige og likeverdige.

«Harde» styringsverktøy brukes i mindre grad, fordi det reduserer tillitsforholdet mellom aktørene. En frivillig og operasjonelt sett autonom aktør kan ikke tvinges til å handle på den ene eller den andre måten. Samtidig må mandatet til den enkelte aktør være så stort at det kan tas en avgjørelse der og da.

Nettverk og økosystemer vokser organisk gjennom bruk og ved såkalte nettverkseffekter. Typiske offentlige anvendelser finner man der man ønsker å møte brede samfunnsutfordringer.

Styring etter nettverksmodellen

  • Problemstilling er identifisert og målsettinger er satt i form av en overordnet visjon eller ‘mission’

  • Missions handler om at man setter seg ambisiøse, målbare og tidfestede mål for hva som skal oppnås. Disse målene skal nås gjennom felles innsats fra forskning, myndigheter, næringsliv, organisasjoner og folk flest

  • Kjenner ikke alle løsningsforslag som kan lede til løsning, og søker innovative løsninger

  • Åpent hvilke aktører som kan bidra med løsninger

  • Behov for både en initiativtaker og fasilitatorer («kapteinsrolle») for få opp et effektivt økosystem

  • Ingen styrende part og ofte mindre formalisert interaksjon. Aktørene bestemmer organisering og hvem som deltar

  • Styring handler derfor om å påvirke økosystemet i ønsket retning, ikke til å kontrollere det. Det er orkestrering, ikke kontroll.

  • Hele eller deler av utviklingsløp kan formaliseres og dermed styres aktivt gjennom konkrete programmer og prosjekter

  • I nettverket/økosystemet utvikles forskjellige løsninger. Felles resultater forventes oppnådd gjennom tilslutning heller enn beslutning

Å bringe inn elementer fra nettverksmodellen kan bidra til å utnytte et større spekter av samfunnets ressurser, ikke bare på tvers av forvaltningen, men også i private virksomheter eller sivilsamfunnet. Eiere, utviklere og brukere møtes på likt nivå og driver økosystemet. Det gir gode forutsetninger for å danne en korrekt og brukerorientert problemforståelse som igjen kan bidra til mer treffsikre og sammenhengende tjenester.

Denne modellen har ingen fastsatte eller definerte roller, organisasjonsformer eller styringsprinsipp. Det kan gjøre prosessene fleksible, men kan også gjøre samarbeidet tidkrevende. Uforpliktende innsats fra deltakerne kan gjør samarbeidet vanskeligere å styre i henhold til en tidsplan, frister eller konkrete leveranser.

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger?

Sammenhengende tjenester