Felles økosystem

Økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling skal legge til rette for god samhandling mellom kommunale og statlige virksomheter, med innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv i Norge. Dette krever godt samarbeid mellom forvaltnings­nivåene om juridiske, organisatoriske, semantiske og tekniske problemstillinger. Felles økosystem skal bidra til at offentlige tjenester oppleves som sammenhengende for brukerne uansett hvilken offentlig virksomhet som tilbyr dem.

Hva er felles økosystem?

Økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling er en måte å samhandle på, og en samling verktøy og løsninger som flere kan bruke for å utvikle digitale tjenester. Dette skal bidra til at offentlige tjenester oppleves som sammenhengende for brukerne, uansett hvilken offentlig virksomhet som tilbyr dem.

Begrepet «økosystem» er hentet fra naturen og handler om hvordan alt henger sammen med alt. Det vil si hvordan alle levende organismer henger sammen med, og påvirkes av, miljøet organismene lever i. Dette gjelder både for de små økosystemene, for eksempel en vannpytt, og for det store universelle økosystemet som omfatter hele kloden vår.

I økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling er det felles IKT-løsninger og offentlige, private og frivillige virksomheter som til sammen utgjør økosystemet. Hvor godt de ulike delene av økosystemet samhandler, har stor betydning for hvor gode og trygge digitale løsninger som skapes og tilbys oss som innbyggere.

Et av de viktigste målene i regjeringens digitaliseringsstrategi Én digital offentlig sektor er å skape sammenhengende tjenester, særlig for innbyggere som står overfor en av syv ulike livshendelser.

Enten vi som innbyggere skal gjennomføre et arveoppgjør, har fått et sykt barn, skal starte en bedrift eller noe helt annet, ønsker vi at tjenestene skal være lett tilgjengelige og godt samordnede, uavhengig av om det er en eller flere av virksomhetene i økosystemet som skal bidra til å løse behovet vi har.

I økosystemet finnes blant annet grunndataregistre og andre nasjonale felleskomponenter, IT-løsninger og tekniske plattformer. Dette er ressurser vi i større grad bør dele på for å samle, dele, lagre og analysere data. Økosystemet skal legge til rette for god samhandling mellom kommunale og statlige virksomheter, og med innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv i Norge. Det krever godt samarbeid mellom forvaltningsnivåene, om juridiske, organisatoriske, semantiske og tekniske problemstillinger.

I praksis handler det om hvordan aktørene i økosystemet samhandler og operer for å skape digitale tjenester. Og det handler om hvordan vi skaper verdi gjennom å dele data, erfaringer og kunnskap - med felles mål om å lage effektive, gode, trygge og sammenhengende digitale tjenester for innbyggerne.

Felles økosystem – Et digitalt økosystem

I et digitalt økosystem opererer ulike aktører. I det nasjonale økosystemet er aktørene innbygger, kommunal-, statlig-, privat- og frivillig sektor. Aktørene kan ha forskjellige roller. De kan være tilbyder/produsent, konsument/bruker eller premissgiver.

Vi kan bare styre gjennom rammebetingelsene i økosystemet. Rammebetingelser innbefatter finansiering, organisering og regelverk.

Økosystemet er dynamisk, det utvikles og endres gjennom aktørenes samhandling og bruk av delte ressurser. De delte ressursene vi har i dag er felles løsninger, standarder, prinsipper og referansearkitekturer beskrevet i Regjeringens digitaliseringsstrategi. Gjennom bruk av disse skapes det helhetlige og gode digitale tjenester.

Verdiutvekslingen i økosystemet skjer når aktørene samarbeider, samhandler og deler.

Modell

Ett viktig mål for økosystemet er at det skal gjøre det mulig å skape sammenhengende tjenester. Modellen vi har utarbeidet har derfor sammenhengende tjenester som fokus og viser hvordan de delte ressursene kan understøtte sammenhengende tjenester. Den viser hvilke ressurser som kan ivareta samhandling på juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk nivå og den inneholder en rekke bestepraksisbeskrivelser, standarder, prinsipper osv. og den viser hvilke samhandlingsarenaer som finnes.

Modellen viser ikke prosesser for hvordan verdiutvekslingen i økosystemet kan foregå og den viser ikke hvordan rammebetingelsene settes, ei heller prosesser for styring i felles økosystem.

Modell av evner i økosystemet

Modell som pdf

Aktørene i felles økosystem

Aktørene som skaper og tilbyr tjenester i felles økosystem er kommunal-, statlig-, privat- og frivillig sektor. Alle disse aktørene operer i flere økosystem.

I tillegg til å være en del av felles økosystem har aktørene egne økosystem innen hver sektor og hver virksomhet.

For å lykkes med sammenhengende tjenester må det etableres et samspill og en harmonisering mellom de ulike sektor-økosystemene. Dette samspillet vil skje i felles økosystem. Aktørene må samhandle, dele kunnskap og etablere felles forståelse. De må dele data og sikre kvalitet i informasjon og jobbe sammen om å levere gode tjenester blant annet ved bruk av de delte ressursene.

Innbyggeren vil interagere i og med mange økosystem når det inntreffer en livshendelse eller når innbygger har behov for en tjeneste fra det offentlige.

Skal vi skape gode digitale tjenester for innbygger, må aktørene i felles økosystem finne gode samhandlingsformer og jobbe for å fjerne hindringer både innen det juridiske, organisatoriske, semantisk og tekniske området.

Felles økosystem er bare en liten del av hver enkelt aktørs økosystem

Felles økosystem inngår i andre økosystem

Samhandlingsarenaer

Det finnes en rekke samhandlingsarenaer i felles økosystem. Samhandlingsarenaene bidrar til økt samarbeid, felles forståelse og kunnskapsdeling. Aktørene i økosystemet er i et avhengighetsforhold til hverandre. Gjennom samhandlingsarenaene legges det til rette for at vi alle kan bidra til å utvikle økosystemet til felles beste. Det skapes forståelse for hvordan vi påvirker hverandre og hvordan vi alle har en rolle i å realisere én digital offentlig sektor.

Strategisk samordning og koordinering

Felles økosystem er dynamisk og vil være i konstant endring. Endringene skjer basert på hvordan aktørene opererer og påvirker hverandre, hvordan man løser nye behov og utfordringer, og hvordan man samhandler om dette. Samordning og koordinering er derfor viktig. Aktørene må ha en felles forståelse av reglene eller rammebetingelsene som gjelder i felles økosystem. Styring kan bare skje gjennom rammebetingelsene, og ikke av selve økosystemet. Det må for eksempel etableres gode styringsmodeller for sammenhengende tjenester, et helhetlig regelverk for sammenhengende tjenester og vi må kunne styre porteføljen av nasjonale ressurser slik at de dekker fremtidens behov.

Noen arenaer for samhandling, samordning og koordinering

  • Fagarena for informasjonsforvaltning
  • NIFS – Nettverk for informasjonssikkerhet
  • Fagsamlinger sammenhengende tjenester
  • Ressursgruppe for datadeling – digitaliseringsvennlig regelverk
  • Faggruppe for referansearkitektur
  • VANOS – virksomhetsarkitektur i norsk offentlig sektor
  • Skate og Skates AU
  • Altinn samarbeidet (styringsråd og AU)
  • Syringsråd for Digdirs fellesløsninger
  • Arkitektur og standardiseringsrådet

Øvrige virkemidler, innovasjon og digitalisering

I felles økosystem finnes det en rekke virkemidler som skal stimulere til digitalisering og innovasjon. Dette er både finansieringsmidler, verktøy og metoder for å skape endring. Både Nasjonalt ressurssenter for deling av data og tverrfaglig team for livshendelsene vil ha en viktig rolle i årene som kommer.

Tjenestekjeder

Fremtidens tjenester vil være sammensatt av mange enkelttjenester som kobles sammen i en helhetlig kjede. En tjenestekjede er ikke lineær og den vil kunne ha flere forgreininger og retninger. En tjenestekjede består av tjenester som er levert av ulike aktører i økosystemet.

Tjenestekjeder kan være forhåndsdefinert eller orkestrert for å svare ut et behov som følger et bestemt mønster, men det vil også være mer dynamiske tjenestekjeder som tilpasses den enkelte brukers behov basert på hendelser og endringer som oppstår i innbyggerens liv. Innbyggeren vil dermed selv være koreografen av denne tjenestekjeden.

Tjenestekjedene vil kunne baseres på analyse av data, og det vil være mulig at tjenestene predikerer mulige utfall basert på valg en innbygger tar.

Tjenester vil komme med innebygget mulighet for deling av data, de vil komme med innebygget arkivering, og de vil komme med mulighet for at de kan kobles sammen med andre tjenester og danne tjenestekjeder.

Slik lager vi sammenhengende tjenester:

Enkel modell for sammenhengende tjenester

Integrerbare sluttbrukertjenester

Fremtidens tjenester må kunne integreres med andre tjenester. Sluttbrukertjenestene må kunne benyttes som en komponent inn i andre tjenester eller som en del av en tjenestekjede. Modularitet og muligheter for å kunne endre en tjeneste uten at alle de andre tjenestene den er en del av må redesignes, er en forutsetning for at en tjeneste skal kunne overleve i fremtiden. Tjenestene må bygges med standard grensesnitt da trenger ikke andre som integrerer tjenesten å vite hvordan selve tjenesten er «bygget». Sluttbruker trenger ikke vite tekniske detaljer om tjenesten, bare hvilket behov den svarer ut.

Datakilder

I tillegg til grunndataregistrene vi har i dag, som folkeregisteret, enhetsregisteret, kontakt og reservasjonsregisteret, helseregisteret osv. vil vi i fremtiden bli mer og mer avhengige av andre typer data som sanntidsdata og sensor data. Disse dataene vil i stor grad være distribuerte. Helt vesentlig for å kunne etablere sammenhengende tjenester er hendelsesdata. Hendelsesdata beskriver hendelser som inntreffer enten i en virksomhet eller innbyggers liv, eller som følge av at data endres. Basert på hendelser vil man ha behov for tjenester. Data kan benyttes direkte inn i tjenesteproduksjon eller sammenstilles for analyseformål.

Sammenstilling av data og dataanalyse

I fremtiden vil de tradisjonelle registrene kobles sammen med andre typer data fra de distribuerte datakildene. Disse vil sammenstilles for analyseformål og benyttes inn i tjenester. Det vil være behov for løsninger for sammenstilling av data, både innad i hver enkelt sektor og som fellesløsninger for alle i økosystemet. I tillegg til løsninger for sammenstilling av data vil det være behov for analyseressurser.

Katalogtjenester

Fremtidens katalogtjenester vil ikke bare ha beskrivelser av datasett, datakvalitet, API, informasjonsmodeller og begreper.

Katalogtjenestene vil inneholde tjenestekatalog og hendelses katalog. I tillegg vil vi ha katalogtjenester som støtter innebygget arkivering.

Katalogtjenestene vil ha løsninger for å søke om å få tilgang til skjermede data.

Videre vil katalogtjenesten gi tilgang til veiledninger innen områdene informasjonsforvaltning og deling av data. Det skal være enkelt å finne data, vite om dataene har god kvalitet, få tilgang til data, få veiledning i hvordan man ivaretar krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til dataene, og ikke minst få veiledning på hvordan man ivaretar informasjonen dataene er bærere av gjennom hele informasjonens livsløp.

Datautveksling og integrasjoner

Fremtidens tjenester vil komme med innebygget mulighet for deling av data og for sammenkobling med andre tjenester. Tjenestene vil være modulære og dynamiske. Tjenester som kobles sammen i kjeder vil i stor grad være basert på hendelser. Datautveksling og integrasjoner må derfor støtte både tjeneste- og hendelsesorientert arkitektur.

Tillitstjenester

Tillitstjenester må i fremtiden muliggjøre autentisering og autorisasjon på tvers av tjenestekjeder. Tillitstjenester må derfor støtte en distribuert arkitektur og føderering mellom ulike domener og tjenester.

Plattformer for tjenesteutvikling og -produksjon

Tjenesteutvikling og tjenesteproduksjon vil i stor grad foregå i sektorene og den enkelte virksomhet. Det vil allikevel være behov for fellesressurser for dette. Enten i form av sektorplattformer eller i form av plattformer for hele offentlig sektor. Plattformene vil være modulære, dynamiske og skalerbare og vil gjøre det enklere for mindre virksomhetene og komme i gang med sin tjenesteutvikling og tjenesteproduksjon.

Informasjonsforvaltning, informasjonssikkerhet, arkitektur og standardisering

En forutsetning for samhandling i felles økosystem er felles forståelse og felles kunnskap om hvordan samhandlingen bør foregå. I felles økosystem må vi ivareta samhandling både juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk. Vi må ha felles prinsipper, felles referansearkitekturer og benytte standarder det det kreves og der det er hensiktsmessig. Veiledninger og bestepraksisbeskrivelser innen informasjonsforvaltning, informasjonssikkerhet og arkitektur vil utarbeides gjennom deling av erfaringer og kunnskap i økosystemet.

Sjekkliste for sammenhengende tjenester

Vi har utarbeidet en sjekkliste til modellen. De som ønsker kan kopiere en digital tavle til bruk i kartlegging knyttet til utvikling av sammenhengende tjenester. Sjekklisten kan også brukes separat for eksempel i fysiske workshops.

Slik tar du tavlen i bruk:

Åpne tavlen, klikk på tavlens navn oppe til venstre og velg dupliser. Da får du din egen kopi som du kan redigere og benytte i eget kartleggingsarbeid.

På denne siden

    På denne siden