Vurdering av framtidsutsikter - Veien mot én digital offentlig sektor

Norge har det som trengs for å bli verdensledende på digitalisering. Vi har en klar digitaliseringsstrategi, vi er i gang med viktige satsinger og vi kan allerede vise til resultater: To år etter at regjeringen og KS lanserte deres felles digitaliseringsstrategi «Én digital offentlig sektor», er 23 av 28 initiativer igangsatt. Fremover handler det om å lykkes sammen.

Det er lett å bruke mange vanskelige og viktige ord når vi skal forklare hva digitalisering handler om. Vi snakker om et felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling. Sammenhengende tjenester som skaper verdi. Deling av data for næringsutvikling, og en effektiv offentlig sektor. Nye verdiskapende digitale tjenester. Brukerorientering. Alle disse viktige ordene betyr noe for oss som får lov å jobbe med et av de viktigste samfunnsoppdragene om dagen. Men vi må ikke glemme hva jobben egentlig handler om.

Vårt samfunnsoppdrag handler om å gjøre det digitale møtet med det offentlige enklere og mer effektivt for menneskene, bedriftene og de frivillige organisasjonene. De vi jobber for kan være forelderen som strever med å få hjelp til sitt alvorlig syke barn. Det kan være sønnen som nettopp har mistet sin far og som midt i sorgen har fått ansvaret for oppgjøret etter dødsfallet. Det kan være eieren av en oppstartsbedrift, som jobber døgnet rundt for å få tak i offentlige data for å realisere en ny forretningsidé som skaper ny næring og jobbmuligheter for flere. Og det kan være lederen for en liten, frivillig organisasjon som prøver å hjelpe andre.

Alle fire har én ting til felles: De må forholde seg til mange offentlige instanser, digitale løsninger og regler. De har mer enn nok med livs- og arbeidssituasjonen sin. Vår jobb er å hjelpe dem ved å gjøre møtet med offentlig sektor så enkelt som mulig, slik at de slipper å bruke energien sin på å være detektiver eller løpe stafett mellom offentlige virksomheter og tjenester. Vi skal gi dem en enklere digital hverdag gjennom én digital offentlig sektor. Det er et meningsfullt og motiverende samfunnsoppdrag.

Digitale tjenester må henge sammen dersom brukerne skal oppleve én offentlig digital sektor

Et hovedmål for digitaliseringen er at brukerne, innbyggerne, næringslivet og frivillige organisasjoner, skal oppleve én offentlig digital sektor. Det betyr at der brukerne skal gjennomføre en prosess, må fremtidens digitale tjenester henge sammen i tjenestekjeder som flere statlige og kommunale aktører tilbyr brukerne sammen. Livshendelsene i regjeringens digitaliseringsstrategi er eksempler på slike tjenestekjeder. Det betyr at vi må involvere og tenke som brukerne når vi utvikler digitale tjenester. Vi må sikre at data som skal inngå i livshendelsene eller andre prosesser deles effektivt og på en trygg måte. Lover og forskrifter må understøtte målene i digitaliseringsstrategien. Vi må gjenbruke dagens fellesløsninger og utvikle nye fellesløsninger der vi ser gjentakende like behov. På den måten sikrer vi en rimeligere, raskere og mer brukervennlig realisering av regjeringens digitaliseringsstrategi og andre sammenhengende tjenester. Dette er ett av de viktigste satsingsområdene for Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) fremover. Vi skal involvere brukere og virksomheter for å sikre at livshendelsene og andre sammenhengende tjenester blir bygget på et felles økosystem hvor data og fellesløsninger gjenbrukes slik at virksomheter kan bygge sammenhengende tjenester på toppen.

Vi skal oppleve at sju konkrete livshendelser blir enklere til 2025

I 2025 er vår felles ambisjon for Norge at sju konkrete og prioriterte livshendelser har blitt enklere for innbyggeren, næringslivet og frivillige organisasjoner: når vi

  1. får barn
  2. har et alvorlig sykt barn
  3. mister jobben og skal finne en ny jobb
  4. er nye i Norge
  5. skal starte og drive en virksomhet
  6. opplever et dødsfall og skal gjøre opp arven
  7. skal starte og drive en frivillig organisasjon

Det er et ambisiøst målbilde. Arbeidet med noen av livshendelsene er godt i gang, andre er i startgropa. Målbildet skal heller ikke hindre oss i å løse andre mindre og større sammenhengende tjenester og livshendelser i tillegg.

Digitalisering er en lagsport

Det siste året lærte oss at Norge er godt rustet for å finne løsninger når det trengs.

Det ene vi lærte, er at Norge har et robust, felles nasjonalt økosystem for digital samhandling og tjenesteutvikling, med fleksible fellesløsninger, registre med gode grunndata, samhandlingsmønstre og arkitekturer vi kan gjenbruke. Det gjorde at vi kunne få opp nye nødvendige digitale tjenester raskere enn mange andre land det siste året. Forutsetningen for rask realisering er at kommuner, statlige virksomheter, private og frivillige aktører kan dele og bruke hverandres løsninger og data. Til sammen utgjør dette digitale økosystemet en verdifull verktøykasse som gjør det mulig å finne kostnadseffektive og brukervennlige digitale løsninger raskt.

Det andre vi lærte, var at det gode samarbeidsklimaet i Norge gir oss grunn til å være optimistiske. Mange løsninger krever et prestisjeløst samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Vi har fått mange eksempler på at privat-offentlig samarbeid både er mulig og nødvendig for å løse utfordringene vi står overfor. Kompensasjonsordningen for næringslivet er et godt eksempel, hvor flere offentlige og private virksomheter utviklet en ny løsning på rekordtid.

Vi har også lært at et digitalt samfunn gjør digital inkludering viktigere enn noen gang. Tjenester som fungerer for alle, er bra for virksomhetene, som når flere brukere. Det er også nødvendig for at alle brukere skal kunne bruke digitale løsninger og bidra til fellesskapet.

Vi må fjerne det som hindrer digitalisering

En av de viktigste oppgavene til Digdir fremover, er å bidra til å fjerne organisatoriske, semantiske og juridiske hindre for gode sammenhengende digitale tjenester. Hindringene kan være juridiske i form av regelverk, organisatoriske som styrings- og finansieringsmodeller, semantiske for at vi skal forstå hverandre eller den tekniske samhandlingen mellom løsninger. Digdir kan selvsagt ikke løse disse hindringene alene. Vi må ha med alle på laget: Kommunene, statlige aktører, privat sektor og frivillige organisasjoner.

Alle innbyggere må få mulighet til å ta del i digitaliseringen. Nye løsninger må bruke et klart språk og være tilgjengelige for alle dersom vi skal oppnå en enklere digital hverdag og full digital inkludering.

Vi kan ikke skape helhet om vi ikke styrer helhetlig

Som vi skrev i fjorårets vurdering av fremtidsutsikter, skjer styringen av hver enkelt virksomhet i dag hovedsakelig gjennom tildelingsbrevet fra departement til underliggende virksomhet. I et slikt system er det sjelden at virksomhetene er avhengige av hverandre for å lykkes. Det er et stort potensial for å tenke mer tverrsektorielt. For å tenke og jobbe riktig, må vi tenke som brukeren. I 2021 setter vi, sammen med DFØ, blant annet i gang nye tiltak for å styrke kompetansen på digitalisering og innovasjon blant ledere i offentlig sektor. Arbeidet med de sju livshendelsene krever nye former for samarbeid mellom offentlig etater og myndighetsnivåer, inkludert nye styrings- og finansieringsmodeller for livshendelser. Når vi utvikler nye sammenhengende tjenester, vil vi ofte oppleve at noen virksomheter må ta kostnaden ved å lage løsningene, mens andre virksomheter får gevinsten. Da trenger vi gode styrings- og finansieringsmodeller som støtter opp om et slikt samarbeid som alle er enige om er det beste for brukerne av løsningene. Dette utfordrer også den tradisjonelle eierstyringsmodellen til departementene.

En ny styrings- og finansieringsmodell må på plass

Det arbeidet er Digdir i gang med. Det er en viktig brikke for at vi skal kunne levere på samfunnsoppdraget vårt, som er å være regjeringens viktigste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet. Litt enkelt forklart er problemet i dag at den voldsomme økningen i bruken av fellesløsninger som ID-porten og Altinn, som alle ønsker, øker kostnadene til forvaltning og sikker drift uten at finansiering over statsbudsjettet dekker de økte kostnadene. Vi kan kanskje si at fellesløsningene er offer for sin egen suksess. Dette er et klassisk eksempel på at en virksomhet – her Digdir – sitter igjen med kostnadene, mens mange andre virksomheter får gevinstene. En ny styrings- og finansieringsmodell skal bidra til at suksess avler suksess. Da må det være en klarere sammenheng mellom bruk og finansiering av fellesløsningene.

Kostnaden for å bruke en felleskomponent koster en sjudel av hva det gjorde i 2016

For å forklare hva utfordringen handler om, kan vi bruke et konkret og reelt eksempel:

Det sentralfinansierte budsjettet for felleskomponentene i Digdir – om vi ikke regner med Altinn og Felles datakatalog – var ca. 100 millioner kroner i 2016 og omtrent det samme i 2020. I 2016 hadde vi rundt 1 000 integrasjoner. I 2020 var vi oppe i rundt 7 500. I 2016 betalte virksomhetene, indirekte gjennom sentralfinansiering, over 100 000 kroner for å bruke en felleskomponent. I 2020 betalte de cirka 14 000 kroner. Det er et lavt beløp for å få tilgang til en fellestjeneste.

Regnestykket viser at forvaltningen og utviklingen av fellesløsningene har blitt mer og mer effektiv. Det kan vi være stolte av. Den store utfordringen er at vi i 2021 må redusere ambisjonsnivået på utviklingsbudsjettet, og at vi allerede fra 2022 ser at det blir vanskelig å sikre en trygg og forsvarlig drift og forvaltning av løsningene. En konsekvens kan bli at vi må vurdere å si nei til at flere tjenester og virksomheter tar i bruk fellesløsningene til ny finansiering er på plass. Det ønsker ingen. Derfor jobber vi tett med vårt eierdepartement for å finne en god løsning de neste to årene inntil ny styrings- og finansieringsmodell er på plass.

Digdir skal være katalysatoren

En viktig oppgave for Digdir i 2021 er å gi konkret bistand og råd til direktoratene og departementene som har ansvaret for å realisere sammenhengende tjenester knyttet til de syv livshendelsene. Alle livshendelsene skal ha tydelige målbilder og konkrete tiltak for å «løse» livshendelsen. Digdir vil lage en statusoversikt over tjenester og aktiviteter som hører til de ulike livshendelsene, slik at vi har kunnskapen som trengs for å justere og prioritere innsatsen frem mot 2025. Vi skal også kartlegge behov og lage et veikart for den videre utviklingen av nasjonalt økosystem for digital samhandling og tjenesteutvikling og markedsføre fellesløsningene aktivt.

Livshendelsene «Alvorlig sykt barn» og «Starte og drive en frivillig organisasjon» er begge med i StimuLab fra 2021 og vil benytte brukerdrevet innovasjon for å løse oppgaven. Livshendelsen «Dødsfall og arv», som Digdir har ansvaret for, har som mål å bli et forbilde de andre livshendelsene kan lære av og høste erfaringer fra. I Oppgjør etter dødsfall, som er en del av livshendelsen «Dødsfall og arv», skal vi etablere et «Minimum Viable Product» (MVP) for en sammenhengende tjeneste hvor de etterlatte får raskere oversikt over oppgjøret etter et dødsfall og færre kontaktpunkter å forholde seg til.

Digdir har sammen med KS fått i oppdrag å finne ut hvordan brukerne ønsker å samhandle med offentlige tjenester i framtiden. Innbyggerne skal få enklere tilgang til egne data, informasjon og tjenester som er persontilpasset. Vi har startet dette prosjektet, som vi kaller Digital assistent.

Informasjonssikkerhet handler om tillit

Vi deler – og skal dele - mer data. Informasjonssikkerheten blir derfor enda viktigere fremover. Funn i både 2018 og 2020 viser at arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen og kommunene ikke er så systematisk og moden som den burde være. Fremover må også departementene legge større vekt på oppfølgingen av informasjonssikkerheten hos sine underliggende etater. I dag er veiledningsansvaret fordelt på mange aktører. Fremover vil Digdir, Datatilsynet, DFØ, DSB, NorSIS og NSM fortsette samarbeidet og koordinere veiledningen på informasjonssikkerhet i forvaltningen. Vi vil også rette mer oppmerksomhet mot kommunal sektor i 2021, i tett samarbeid med KS og KINS.

Vi må utnytte mulighetene EU-programmet DIGITAL gir

EUs kommende digitaliseringsprogram DIGITAL er en stor og betydningsfull satsing for Norge med mange norske interessenter. Med norsk deltakelse i programmet, anser Digdir det som viktig å sikre at norsk næringsliv, offentlig sektor og innbyggernes interesser og behov er ivaretatt. I 2021 vil Digdir, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd samarbeide tett for å sikre at norske offentlige og private aktører får tilgang på mulighetene DIGITAL representerer.

Vi kan gå inn i 2021 med stor kraft og fart

Vi må gi honnør til vårt eierdepartement som har løst en stor utfordring og sikret nødvendig finansiering for å opprettholde sikker forvaltning, drift og utvikling av Altinn, som sparer næringslivet for titalls milliarder i året. I løpet av det neste året vil neste generasjon, Altinn 3, erstatte dagens Altinn. Vi skal sikre en rask og mest mulig skånsom flytting av de om lag 1000 tjenestene fra Altinn II- til Altinn 3-plattformen. Vi har også fått på plass viktige satsinger som Ressurssenteret for deling av data og Datafabrikken, som vil sette fart på deling og bruk av data både i offentlig sektor og næringslivet. Vi går inn i 2021 med høy fart, og vi er privilegerte som får delta i arbeidet med så mange høyt prioriterte satsinger i årene fremover.

Vi bygger ett Digdir som skal gjøre en forskjell

Det første året til det nye Digdir ble annerledes enn vi hadde planlagt. Vi har startet arbeidet med å kartlegge mulige synergier internt, slik at vi kan levere enda bedre, raskere og mer kostnadseffektivt. Da digitaliseringsminister Nikolai Astrup kom med nyheten om at Norge skulle etablere et nytt digitaliseringsdirektorat 14. mars 2019, sa han følgende:

Min ambisjon er at Norge skal være ledende i verden innen digitalisering av offentlige tjenester. Målet er at digitalisering skal bidra til bedre og mer tilgjengelige offentlige tjenester, forenklinger og øke verdiskapingen for næringslivet og en enklere hverdag for folk flest. For å oppnå dette, har regjeringen bestemt at våre spydspisser i digitaliseringsarbeidet – Difi og Altinn – skal samles i et nytt digitaliseringsdirektorat.

digitaliseringsminister, Nikolai Astrup

Vi skal vise oss tilliten verdige. Det siste året har vi jobbet hardt med hvordan Digdir best skal ta rollen som regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet. Mens vi tenker og utvikler, må vi levere.

Setter fart på viktige satsinger

Vi har startet opp en rekke satsinger som skal sette fart på sammenhengende tjenester og deling av data. Vi skal ruste oss for et stort og viktig europeisk program, DIGITAL, som gir store og viktige muligheter for digitaliseringen også i Norge. Vi er i gang med å ruste opp sikkerhetsfunksjonen ytterligere for å møte nye krav og risikoer. Vi har startet utviklingen av verdens beste digitale tilsyn for universell utforming av ikt de nærmeste årene. Vi, som alle andre, må finne gode løsninger for bruk av skyløsninger i lys av Schrems-utfordringene. Til sammen betyr det at Digdir har en full tallerken – og lite rom for andre aktiviteter vi burde prioritert eller som kan dukke opp fremover.

Vi er i gang med å realisere synergier etter sammenslåingen

I Brønnøysund og Oslo skal vi flytte til nye lokaler i 2021, og vi skal utvide kapasiteten i Leikanger de neste årene i tråd med voksende oppgaver.

Da vi etablerte Digitaliseringsdirektoratet i 1. januar 2020, gjorde vi ingen vesentlige organisatoriske endringer. Vi flyttet fagmiljøene «på rot», samtidig som vi jobbet mye sammen med å løse krevende oppgaver. Det trumfer organisatoriske endringer og er den beste kulturbyggeren. Samtidig har det vært viktig å kartlegge mulige synergier for å kunne vurdere hvilke grep vi bør ta for å levere best mulig og få mest mulig ut av ressursene våre. Det kan handle om organisatoriske endringer, men også om hvordan vi jobber sammen. I mange tilfeller kan det handle om begge deler.

Vi har kartlagt flere mulige synergier som vi skal realisere i 2021 og årene fremover. Synergiene handler om hvordan Digdir kan:

  1. bli en mer kompetent og samordnet leverandør av fellesløsninger, inkludert hvordan vi styrer, finansierer og markedsfører fellesløsningene våre – og ser prosessene våre i sammenheng.
  2. samordne produktene våre, som for eksempel digital post, slik at vi både jobbe og møter kundene våre som ett Digdir.
  3. styrke rollen som premissgiver, blant annet ved å se kompetansen på arkitektur og informasjonsforvaltning i sammenheng. Vi vurderer å styrke rollen som iverksetter ved å kople fagmiljøene våre på innovasjon tettere.
  4. konsolidere og styrke stab- og støttefunksjonene på virksomhetsstyring og kommunikasjon.

De vi er til for skal oppleve at Digdir hjelper dem å lykkes

Målet er å presentere en ny strategi som gir klar retning for Digdir våren 2021. Deretter vil vi gjennomføre nødvendige organisasjonsendringer og andre tiltak som skal gjøre oss best mulig rustet for samfunnsoppdraget og oppgavene som ligger foran oss. Testen på om Digdir har lykkes, er at kommunene, de statlige virksomhetene og aktørene i privat sektor om noen få år forteller at de ikke kunne ha lykkes uten vår støtte og innsats. Derfor må vi være opptatt av å løse konkrete utfordringer, tilby konkret støtte og levere konkrete resultater – i tett samarbeid med de vi er til for.

Vi er godt rustet for samfunnsoppdraget

Digdir har et motiverende og meningsfylt samfunnsoppdrag. For å ivareta rollene våre som premissgiver, iverksetter, leverandør av fellesløsninger og tilsyn for universell utforming av ikt, må vi ha og tiltrekke oss riktig kompetanse – og kultur. De som møter en leder eller medarbeider fra Digdir, skal kunne fortelle at de opplever Digdir som pålitelig, inkluderende og uredd. 90 prosent av medarbeiderne våre forteller at de har høy motivasjon for jobben sin. Det er et høyt tall, og vår ambisjon er å bli en av de mest attraktive arbeidsplassene i Norge. I årene fremover kan Digdir tilby noen av de mest utfordrende, utviklende og betydningsfulle oppgavene offentlig sektor har å tilby. Sammen med vårt eierdepartement har vi fått på plass et solid fundament for å kunne satse videre. Alt dette gir grunn til optimisme, og vi opplever at vi er godt rustet for å gyve løs på utfordringene som ligger foran oss.

Vi er ambisiøse – og klare til å skape en enklere digital hverdag – sammen!