Samlet vurdering av måloppnåelse

Vi vurderer den samlede måloppnåelsen for 2020 som god. Vi startet byggingen av det nye Digitaliseringsdirektoratet, og er stolte av at vi leverte på alle vesentlige mål og oppdrag. På enkelte områder måtte vi justere ambisjonsnivået i dialog med departementet.

Vi rapporterer om årets aktiviteter og resultater i to deler. Først oppsummerer vi arbeidet innenfor fagområdene og presenterer Rikets digitale tilstand, som er vår vurdering av digitaliseringen i offentlig sektor og øvrige deler av samfunnet. I andre del legger vi fram de åtte, komplette fagregnskapene med resultatene vi skapte innenfor vårefagområder i 2020. Sammen gir delene et dekkende bilde av Digdirs virksomhet i 2020.

Oppsummering av fagområdene

Vi vurderer måloppnåelsen i 2020 som gjennomgående god innenfor alle våre fagområder. Her følger et kort sammendrag for hvert av dem. Mer detaljerte redegjørelser ligger i fagregnskapene på s. 21–66.

Deling av data

Digdir fortsatte arbeidet med å få flere offentlige virksomheter til å tilgjengeliggjøre sine data og å bidra til at offentlig sektor har løsninger, kompetanse og ressurser til å dele og gjenbruke data. I 2020 etablerte vi et nasjonalt ressurssenter for deling av data, videreutviklet data.norge.no/Felles datakatalog og lanserte en nasjonal verktøykasse for deling av data. Sammen med Digital Norway startet vi i tillegg arbeidet med Datafabrikken. Alle disse leveransene henger sammen i et felles økosystem som kan og bør tas i bruk for å lage digitale tjenester. Gjennom året la vi også til rette for samarbeid og erfaringsutveksling mellom aktører fra både offentlig og privat sektor.

Sammenhengende tjenester

Arbeidet med de sju livshendelsene som regjeringen har prioritert i digitaliseringsstrategien, kom godt i gang i 2020. Å utvikle sammenhengende tjenester knyttet til disse livshendelsene krever innsats på mange områder. I 2020 støttet Digdir dette arbeid på bred front, med tiltak og aktiviteter rettet mot innovasjon og fornyelse i oppgaveløsning, ledelse og kompetanse, styring og organisering, felles økosystem, teknologi, datadeling og brukerinvolvering. Sammen med KS etablerte vi også en felles satsing for sammenhengende tjenester for å koordinere og støtte arbeidet som foregår i departementer og underliggende virksomheter og etater.

Innovasjon

I 2020 ble innovasjonsmiljøet styrket etter sammenslåingen av Altinn og det tidligere Difi. Gjennom året la vi særlig vekt på å bidra til å realisere regjeringens innovasjonsmelding og digitaliseringsstrategi. Vi arbeidet for å styrke evnen og kapasiteten til innovasjon i offentlig og privat sektor, og var en synlig aktør gjennom å bistå prosjekter, innhente og dele erfaringer, formidle metoder, gi råd, fordele tilskudd og dele beste praksis. Stimuleringsordningen StimuLab satte i gang åtte nye innovasjonsprosjekter i 2020, og vi utviklet satsingen StartOff og en ny kompetansemodell for digital transformasjon i samarbeid med DFØ og andre partnere. Ti prosjekter med nåverdi på i alt 4,6 milliarder kroner fikk midler fra Medfinansieringsordningen.

Informasjonssikkerhet

I 2020 fortsatte vi innsatsen for å styrke forvaltningens evne til å arbeide systematisk med informasjonssikkerhet. Vi samarbeidet tett med de andre sentrale aktørene på området, og publiserte veiledning som setter virksomhetene i bedre stand til å ivareta informasjonssikkerheten og møte kravene til omstilling. Undersøkelser fra SSB viser at statlige virksomheter har forbedret arbeidet med informasjonssikkerhet de siste tre årene, men kommunal sektor henger etter, og koronautbruddet kan også ha hemmet arbeidet i virksomhetene. Vi forsterker innsatsen mot kommunene i 2021.

Internasjonalt

I 2020 deltok Digdir i internasjonalt samarbeid med EU, Nordisk ministerråd og OECD. Samarbeidet er viktig for å utvikle løsninger som norske virksomheter kan anvende, utveksle erfaringer og trekke på kompetanse fra andre land. Blant viktige oppgaver vi løste i 2020, var å forberede Norges deltakelse i EUs nye digitaliseringsprogram, Digital Europe Programme (DIGITAL). 2020 markerte også avslutningen av prosjektet NOBID, der Digdir har ledet arbeidet om bruk av eID over landegrensene i Norden og Baltikum. Vi forberedte dessuten andre fase av NOBID, der Digdir også vil ha en ledende rolle.

Fellesløsninger

De nasjonale fellesløsningene opplevde kraftig vekst etter koronautbruddet i mars 2020, både i innbyggernes bruk og i antallet offentlige virksomheter som benyttet løsningene. Eksempelvis ble bruken av Kontakt- og reservasjonsregisteret mer enn doblet, og trafikken i ID-porten økte med over 40 prosent. Fellesløsningene var også avgjørende for å utvikle tjenester, skjemaer og den helt nye løsningen MinID Passport i raskt tempo for å svare på behov skapt av pandemien. Til tross for den ekstraordinære veksten, holdt vi driften av fellesløsningene stabil gjennom hele perioden.

Universell utforming

Pandemien demonstrerte behovet for gode, digitale selvbetjeningsløsninger. Tilsynet for universell utforming av ikt opplevde dette i form av økt interesse for informasjon og høyere etterspørsel etter kurs. I 2020 avdekket tilsyn dårlig tilgjengelighet i flere viktige tjenester, som for eksempel skattemeldingen og søknad om foreldrepenger. En kartlegging vi gjennomførte blant personer med nedsatt funksjonsevne, viste at 70 prosent av deltakerne opplevde problemer ved bruk av digitale løsninger.

Kommunikasjon

I 2020 prioriterte vi arbeidet med å utvikle ett Digdir. Foruten ekstra krav til god internkommunikasjon, innebar det å utvikle en ny visuell identitet og profil, og ett nettsted. Samtidig overførte vi flere nettsteder til DFØ og avviklet
difi.no. Pandemien gjorde at vi måtte, på svært kort tid, digitalisere arrangementer for å opprettholde aktiviteten. Koronaåret 2020 endret også prioriteringene til Digdir. Nye leveranser med høy oppmerksomhet krevde ekstra ressurser til kommunikasjon i prosjektene, til kommunikasjonsberedskap og til profilering.