Rikets digitale tilstand

Norges digitale grunnmur har blitt satt på prøve i koronapandemien – og har bestått. Grunnmuren er solid og har gjort det mulig å levere nye digitale løsninger på løpende bånd siden landet stengte ned i mars 2020. Men mange oppgaver gjenstår før vi har én digital offentlig sektor eller kan si at data driver verdiskapingen og innovasjonen i landet.

Verdien av den digitale grunnmuren ­– med nasjonale fellesløsninger og -komponenter – har aldri vært tydeligere enn etter 12. mars 2020, da landet stengte første gang. Behovet for digitale løsninger eksploderte umiddelbart. Noen behov gjaldt smittevern, utstyr og behandlingskapasitet. Langt flere var knyttet til hvordan vi raskt kunne ivareta arbeidstakere, skjerme arbeidsplasser og kompensere virksomheter som ble direkte rammet av nedstengningen.

Digitaliserte i høyt tempo

Robuste fellesløsninger og gode registre gjorde det mulig å utvikle digitale løsninger for å dekke disse behovene. Hele 17 koronarelaterte tjenester ble bygget på Digdirs fellesløsninger fra mars til desember. Mange av dem ble utviklet svært raskt, enkelte i løpet av noen kveldstimer.

Koronasituasjonen har vist hvor viktig de nasjonale fellesløsningene er for digitaliseringen av Norge, men 2020 var – heldigvis, vil de fleste si – et unntaksår. Når vi gjør opp rikets digitale tilstand i 2020, er det viktig å ta med evnen Norge har vist til å håndtere det uventede, men vi må også se på de lange linjene.

Tåler sammenligning godt

De lange linjene viser at Norge gjør det godt. Vi har kommet lenger i digitaliseringen enn de fleste andre land i Europa.

I undersøkelsen EU eGovernment Benchmark 2020 skårer Norge godt over gjennomsnittet i Europa på alle de fire områdene som blir måltder: brukerorientering, transparens digital infrastruktur, og bruk på tvers av landegrenser. Vi skårer spesielt godt på digital infrastruktur og lavest på området transparens, som handler om graden av innsikt brukerne får i søknads- og behandlingsprosesser, myndighetenes ansvar, og innsyn i egne data som blir brukt til å levere tjenester.

En annen EU-måling, The Digital Economy and Society Index (DESI) 2020, rangerer Norge på tredjeplass. Den måler digitaliseringsgrad og digital konkurransekraft, og inkluderer forhold som blant annet bredbåndsdekning og innbyggernes bruk av internett.

De lange linjene viser også at Norge har vei å gå. Én utfordring utmerker seg: Både IT i praksis og andre undersøkelser viser at statlige virksomheter fortsatt i for liten grad deler data gjennom Felles datakatalog. Derfor er det godt å allerede kunne vise konkrete initiativer for å sette fart på sikker deling og bruk av data. To eksempler er ressurssenteret for deling av data, som er i full gang, og Datafabrikken, som er et samarbeid mellom Digdir og Digital Norway som skal skape nye verdier og næringsvirksomhet med private og offentlige data.

Hvor fornøyde er vi selv?

Undersøkelsen IT i praksis 2020 konkluderer med at norsk offentlig sektor er litt over middels digitalt modne. Av virksomhetene som er spurt i undersøkelsen, oppgir rundt 45 prosent at enkelte av virksomhets-prosessene i noen grad er digitalisert. De fleste er fortsatt avhengige av manuelle prosesser. IT i praksis bekrefter langt på vei EUs funn om deling av data: Virksomhetene gir seg selv dårligst skår på dette området.

Hva står så i veien for det store digitaliseringsløftet? SSBs statistikk om bruk av IKT i offentlig sektor viser at det særlig er mangel på ressurser og avhengighet til utvikling hos andre virksomheter som står i veien for digitaliseringen i statlige virksomheter. Blant kommunene og fylkeskommunene står også manglende kompetanse og det å integrere eksisterende IT- og fagsystemer med digital forvaltning ut som viktige hindringer. Videre oppgir 44 prosent av de spurte i IT i praksis at eget sektorregelverk er til hinder for å digitalisere virksomhetens tjenester og prosesser.

Tall fra SSB for 2018 og 2020 viser også at arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen og kommunene ikke er så systematisk og modent som det burde være.

Stolte, men ikke tilfredse

Vi kan være stolte av det vi har fått til, men det gjenstår store, gjennomgripende oppgaver for å skape én digital offentlig sektor. Det kan være sammendraget av koronaåret og undersøkelsene fra inn- og utland. Hvilke oppgaver griper vi så fatt i først?

Under Digitaliseringskonferansen 2019 oppsummerte vi oppgavene med fire ord. De gjelder ikke mindre etter at 2020 er tilbakelagt:

Regelverket er en utfordring. Vi trenger et digitaliseringsvennlig regelverk, klart og forståelig, med enhetlig bruk av begreper. Det må også legge til rette for mer automatisert saksbehandling og fornuftig bruk av kunstig intelligens.

Ressurser, i form av folk og penger, er nødvendig for å digitalisere offentlige tjenester. Tradisjonell prosjekt-finansiering har tatt oss dit vi er. Å utvikle sammenhengende tjenester vil kreve finansieringsmodeller for samarbeid og kontinuerlig forbedring av løsningene, ofte over flere år.

Rammeverk for å utveksle og gjenbruke data må være basert på felles prinsipper for å bli felles goder. Vi har vært flinke til å digitalisere enkeltstående tjenester i Norge, men å bygge sammenhengende tjenester krever at vi videreutvikler, slutter opp om og tar i bruk ett felles økosystem.

Kompetanse trengs på alle plan i digitaliseringen. Det gjelder beslutningstakere og de som utvikler løsningene så vel som de skal bruke dem, enten det er som arbeidsverktøy eller for å motta en tjeneste. Økt digital kompetanse er nødvendig for å digitalisere og styrke konkurranseevnen i norsk arbeidsliv.