Kapittel 1: Leders beretning

Det første året til Digitaliseringsdirektoratet ble på ingen måte som planlagt, og planer og forutsetninger ble endret over natten. I stedet for å bygge en ny organisasjon slik vi hadde tenkt, måtte vi bli kjent med hverandre digitalt og levere nye løsninger raskere enn noensinne. I 2020 viste vi verdien av digitalisering i praksis.

Det ferske Digitaliseringsdirektoratet besto stresstesten

I mars, to dager før alle medarbeiderne i det nye Digitaliseringsdirektoratet skulle møte hverandre fysisk for første gang, kom eksamenen. Hele Norge ble lukket ned. Oppdragene ramlet inn: Vi måtte finne og utvikle løsninger på rekordtid for å registrere helsepersonell, smittevernutstyr og smittesporing i en fart som vi tidligere ikke ville drømt om. Offentlig og privat sektor samarbeidet prestisjeløst og lanserte en kompensasjonsordning for næringslivet i rekordfart. Utenlandske arbeidstakere som måtte reise tilbake til sitt hjemland hadde behov for en elektronisk innloggingsløsning for å kunne søke på velferdsordninger de hadde krav på. Våre fellesløsninger, som ID-porten, Altinn og Kontakt og reservasjonsregisteret opplevde en tøff stresstest med opp mot dobling av bruken over natten – og sto med glans. Alle medarbeiderne måtte omstille seg til nye arbeidsformer – hjemmefra. Fordi Digdir hadde en topp moderne og skybasert arbeidsplattform, kunne vi drive business as usual. Eller rettere sagt: business as unusual. Jeg er stolt når jeg ser hva mine kollegaer i Brønnøysund, Leikanger og Oslo klarte å levere – til tross for den utfordrende oppstarten. Vi oppnådde alle vesentlige mål i tildelingsbrevet for 2020, samtidig som vi – sammen med vårt eierdepartement – klarte å skape rammebetingelsene vi trengte for å holde og øke farten på prioriterte satsinger i 2021. Medarbeiderne i Digdir har hatt tung arbeidsbelastning fra hjemmekontoret. Jeg vet det har kostet. Derfor var det ekstra gledelig å se resultatet fra undersøkelsen blant våre ansatte i desember. Den viste at hjemmekontor har fungert godt for de aller fleste, og at over 90 prosent har høy motivasjon for å jobbe i Digitaliseringsdirektoratet.

Vi kan ikke lykkes hver for oss

Regjeringens ambisjon er å skape én digital offentlig sektor. Mitt budskap i flere år har vært at den største utfordringen for det offentlige er å lykkes bedre på tvers av alle virksomheter og sektorer. Det er vårt felles samfunnsoppdrag. Det er ikke lenger nok å lykkes hver for oss, eller innenfor siloene. Vi må tenke som brukeren, for å si det med Digitaliseringsrådets ord. For å realisere de prioriterte livshendelsene som alvorlig sykt barn eller dødsfall og arv, må de digitale tjenestene henge sammen på tvers av offentlige virksomheter for at brukeren skal oppleve tjenestene som helhetlige og sømløse.

Fellesløsningene viste sin verdi, men trenger en ny finansieringsmodell

Fellesløsningene viste virkelig sin verdi i 2020. Vi opplevde en voldsom vekst i trafikken fra mars 2020, og løsningene var et avgjørende fundament for rask utrulling av nye tjenester. Bruken av Kontakt- og reservasjonsregisteret ble mer enn doblet, og trafikken i ID-porten økte med over 40 prosent i 2020. Behovet for å signere digitalt økte også og førte til 70 prosent flere signeringer enn i 2019. Vi holdt driften av fellesløsningene stabil gjennom hele 2020, til tross for den ekstraordinære veksten i bruk og veksten i nye offentlige tjenester som benyttet løsningene. Vi fikk også nye bevis på at digitaliseringen av forvaltningen sparer penger for næringslivet. En undersøkelse blant 3600 næringslivsledere viste at næringslivet sparer så mye som 15,9 milliarder kroner hvert år på å rapportere til Altinn fra egne datasystemer.

Det er en utfordring at digitale fellesløsninger opplever sterk vekst samtidig som budsjettene over tid ikke har økt. Vi bruker omtrent like mye penger på å utvikle og forvalte de store fellesløsningene våre i dag som i 2016, selv om bruken er mangedoblet. Antallet nye tjenester i offentlig sektor som bruker fellesløsningene har økt med 650 prosent eller fra ca. 1 000 til cirka 7 500 tjenester. I praksis betyr det at statskassen gjennom det sentralfinansierte budsjettet for fellesløsninger i dag kun betaler cirka 13 prosent av kostnaden for hver ny tjeneste som bruker våre fellesløsninger sammenlignet med 2016. Det er en effektivisering som vi er stolte av. Samtidig har vi nå behov for økte midler for å sikre grunnmuren til fellesløsningen, og sikre fortsatt suksess gjennom videre utbredelse og bruk. Vi trenger en finansieringsmodell som sikrer at det er mer samsvar mellom bruken av fellesløsningene og midlene vi har til rådighet til å forvalte og utvikle dem. Dette er et arbeid vi er i gang med. Samtidig har vi også behov for kortsiktige økte rammebevilgninger for å løse et akutt behov.

Deling av data satte fart for alvor

En annen utfordring vi har snakket om i mange år, er hvor viktig det er å dele og bruke dataene våre. I 2020 satte vi fart på deling av data med tre konkrete tiltak. I september åpnet digitaliseringsministeren det nye ressurssenteret for deling av data, som skal sette fart på arbeidet med å fremme økt og tryggere datadeling. I starten vil ressurssenteret prioritere å løse juridiske og organisatoriske problemstillinger for å skape et mer digitaliseringsvennlig regelverk. De har også en viktig oppgave med å løse juridiske floker for å sikre god og trygg datadeling som understøtter realisering av livshendelsene i regjeringens og KS sin digitaliseringsstrategi. I oktober fikk vi grønt lyst for å gå i gang med Datafabrikken, som skal gi små og mellomstore bedrifter rask og enkel tilgang til data slik at de kan skape flere innovative tjenester og nye verdier for samfunnet. Et tredje tiltak var en ny nasjonal verktøykasse for deling av data som hjelper virksomheter med å dele og bruke data. Stresstesten i 2020 viste at det digitale fundamentet – økosystemet – vi i Norge har bygd opp gjennom flere år, har gitt oss et konkurransefortrinn sammenlignet med mange andre land. Jeg tror erfaringene fra koronakrisen har endret beslutningstakernes forståelse for digitalisering. Samarbeid og gjenbruk har fått økt fokus og forståelse for å sikre raskere og mer brukervennlig digitalisering. Vi må bygge på og videreutvikle det vi har. Det frigjør ressurser og penger til andre viktige samfunnsformål og kanskje aller viktigst: det gir innbyggerne, næringslivet og frivillige organisasjoner en enklere digital hverdag.

Vi bygger et datadrevet digitalt tilsyn for universell utforming

En av rollene til Digdir er å føre tilsyn med at de digitale tjenestene er utformet slik at de er tilgjengelige og brukervennlige for alle som skal bruke dem. I praksis må derfor utviklingen av digitale tjenester ta hensyn til at brukere med nedsatt syn, hørsel eller funksjonsevne skal oppleve en enkel digital hverdag. Da koronaen kom og Norge nærmest ble heldigitalt over erfarte vi at noen ikke kunne bruke løsningene som ble laget i rekordfart. Vi må stille de samme kravene til de digitale løsningene våre som vi stiller til utforming av boliger eller kollektivtilbud. Å tenke universell utforming allerede når vi utvikler og designer ikt-løsninger er ikke bare viktig for noen få, men bra for alle. Vi kan være stolte av at Norge var først ute med å utvikle metoder for å kontrollere om offentlige og private nettsteder, apper og i selvbetjeningsautomater følger kravene til universell utforming. Dagens kontrollmetoder er i hovedsak manuelle. Digitalisering åpner store muligheter for å gjennomføre flere tilsyn til en lavere kostnad. I 2020 startet vi et prosjekt som skal utvikle et datadrevet digitalt tilsyn. Nye digitale verktøy og datadrevne prosesser skal øke antallet tilsyn og kontroller. Det er ett av flere viktige bidrag for å skape en enklere digital hverdag – for alle.

Tillit til digitale tjenester er ferskvare

Selv om vi kan se tilbake på 2020 med stolthet, fikk vi også en tøff påminnelse. Kvelden 1. oktober oppsto en alvorlig hendelse i ID-porten. Hendelsen oppsto ved implementering av ny kode for autentisering med BankID på mobil. Inntil 691 personer som brukte BankID på mobil for å logge på en offentlig tjeneste, kan ha fått tilgang til en annen persons informasjon som logget seg på ID-porten samtidig. Feilen førte til muligheter for sammenblanding av identiteter. Tjenester fra cirka 70 virksomheter ble berørt av feilen. Det er Digdir som har ansvaret for ID-porten og hendelsen. Dette var en alvorlig hendelse som ikke skulle skjedd og som vi beklager på det sterkeste. Jeg kjenner et stort ansvar både overfor brukerne som opplevde at andre så deres personopplysninger, og virksomhetene som fikk en stor ekstrabelastning. Selv om vi fikk rettet feilen raskt, er det alvorlig om brukere blir usikre på om digitale tjenester er helt trygge. Jeg vil berømme de berørte virksomhetene for god hjelp og støtte i den krevende situasjonen som Digdir påførte dem. Vi iverksatte også en ekstern evaluering for å lære av hendelsen og for å sikre at ID-porten er trygg å bruke. Vi satte inn alle nødvendige ressurser for å kartlegge hendelsen og finne tiltak som gjør at dette ikke skal skje igjen. Hendelsen er en viktig påminnelse til oss alle om at informasjonssikkerhet og tillit er ferskvare. Når hendelser oppstår, er det viktigste hvordan vi håndterer dem. Informasjonssikkerhet er de livsviktige bremsene som gjør av vi kan kjøre fort, også når vi digitaliserer. Uønskede hendelser vil skje igjen, men vi må lære av dem.

Digitaliseringen har fått en tydeligere retning

Det vil alltid være slik at utfordringene ligger foran oss, men året har vist at vi har en solid grunnmur å bygge på og at vi kan bygge raskt når vi samarbeider. Det gleder meg stort å se hvordan statlige virksomheter, kommunesektoren og privat sektor jobber sammen, prestisjeløst og med gjensidig tillit, for å finne løsninger til beste for samfunnet og de vi er til for. I denne årsrapporten ser vi tilbake på et unikt år.

Vi skal unne oss å stoppe opp litt og ta inn over oss det vi har vært gjennom sammen. Vårt eierdepartement, våre samarbeidspartnere i offentlig og privat sektor, våre leverandører og våre ansatte i Digdir fortjener en stor takk, alle sammen. Digitalisering er en lagsport. Sammen har vi lagt et godt fundament og utgangspunkt for neste etappe. Vi går inn i 2021 med høyt tempo, klar retning og store, felles ambisjoner.

Steffen Sutorius portrett

Steffen Sutorius

Direktør
Digitaliseringsdirektoratet
Sutorius er direktør i Digitaliseringsdirektoratet og tidligere direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) siden 2016. Før det kom han fra direktørstilling i konsulentselskapet Metier. Han har bakgrunn fra Statens pensjonskasse der han gjennnomførte av et av de største smidige it- og endringsprosjektene i offentlig sektor, Perform. Sutorius er siviløkonom fra Norges handelshøyskole.