Digitaliseringsdirektoratets årsrapport 2019

I denne årsrapporten ser vi tilbake som Difi og fremover som Digitaliseringsdirektoratet. Difi skulle få omstilling til å skje gjennom effektivisering, brukerorientering og samordning med ledelse og organisering, anskaffelser og digitalisering som viktigste verktøy. Digitaliseringsdirektoratet skal være regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av offentlig sektor, samt bidra til formålstjenlig digitalisering av samfunnet som helhet.

En illustrasjon av årsrapporten 2019

Innhold

    Kapittel 1: Leders beretning

    I mars fikk vi den spennende nyheten om at Digitaliseringsdirektoratet skulle opprettes og deler av Difi skulle overføres til DFØ fra nyttår. Difi, Altinn og deler av informasjonsforvaltningsmiljøet fra Brønnøysundregistrene skulle slås sammen. Vi måtte omprioritere og bruke store ressurser på den krevende oppgaven med knappe frister. Derfor er jeg ekstra stolt av at Difi i sitt siste leveår leverte på alle vesentlige oppgaver og krav. Samtidig vi la fundamentet for ny organisasjon og viktige satsninger sammen med nye kollegaer.

    Bilde av Steffen Sutorius, direktør

    Kapittel 2: Introduksjon til verksemda og hovudtal

    I denne årsrapporten ser vi tilbake som Difi og framover som Digitaliseringsdirektoratet. Difi skulle få omstilling til å skje gjennom effektivisering, brukarorientering og samordning med leiing og organisering, innkjøp og digitalisering som viktigaste verktøy. Digitaliseringsdirektoratet skal vera det fremste verktøyet til regjeringa for raskare og meir samordna digitalisering av offentleg sektor, og dessutan bidra til formålstenleg digitalisering av samfunnet som heilskap.

    Frå Difi til Digitaliseringsdirektoratet

    Denne årsrapporten frå Digitaliseringsdirektoratet er óg ein avsluttande årsrapport for Difi. Når vi rapporterer frå 2019, gjer vi det ut ifrå måla og organiseringa til Difi i 2019. Når vi ser framover på utfordringar og alt som skal gjerast frå 2020 og vidare, er det primært som Digitaliseringsdirektoratet.

    Visjonen og effektmåla til Difi

    Difi sin visjon var «Difi får omstilling til å skje». Direktoratet løyste mange ulike oppgåver som understøtta tre effektmål:

    1. Effektivisering – ein smartare og meir kostnadseffektiv offentleg sektor
    2. Brukarorientering – ein offentleg sektor betre tilpassa brukarane
    3. Samordning – ein meir heilskapleg offentleg sektor

    Organiseringa av Difi

    Difi hadde seks fagavdelingar med underliggande seksjonar. I tillegg hadde Difi to stabs- og støtteavdelingar på verksemdsstyring og kommunikasjon, og tilsynet for universell utforming av ikt. I årsrapporten rapporterer me på ni fagområde som dekker heile verksemda: forvaltningskunnskap, kompetanseutvikling, leiing og arbeidsgivarstøtte, innovasjon, anskaffelser, digitalisering, nasjonale fellesløysingar, informasjonssikkerheit og universell utforming.

    31.12.2019 hadde Difi 314 tilsette fordelt på ca. 120 i Leikanger og ca.194 i Oslo.

    Avdeling for Leiing og avdeling for Utgreiing og analyse vart overført til DFØ 1.1.2020

    Organiseringa av Digitaliseringsdirektoratet

    Du kan lese meir om organisering av Digitaliseringsdirektoratet her:

    Sjå organiseringa av Digitaliseringsdirektoratet

    Presentasjon av leiinga vår.

    Slik vart Digitaliseringsdirektoratet til

    Visuell fremstilling av hvordan Digitaliseringsdirektoratet ble til

    Kva er Digitaliseringsdirektoratet?

    Digitaliseringsdirektoratet vart formelt oppretta 1.1.2020 gjennom ei samanslåing av Altinn og ein del av fagmiljøet for informasjonsforvaltning i Brønnøysundregistera og avdelingar frå det tidlegare Direktoratet for forvalting og ikt (Difi). Avdeling for leiing og avdeling for utgreiing og analyse i Difi vart overført til Direktoratet for økonomistyring 1.1.2020. Samstundes endra dette direktoratet namn til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Frå 1.9.2020 vert òg avdeling for offentlege anskaffingar overført fra Digitaliseringsdirektoratet til DFØ.

    Kvifor er direktoratet oppretta?

    Digitaliseringsdirektoratet er oppretta for å ta ei tydelegare rolle som premissgjevar og leverandør i arbeidet med å digitalisere offentleg sektor. Direktoratet slår saman spydspissane for digitalisering i Noreg, Altinn og Difi. Det nye direktoratet har både staten, kommunane, næringsdrivande og frivilleg sektor som målgrupper. I det nye direktoratet er rollene som premissgivar, iverksettar, leverandør av fellestenester og tilsyn samla under ei felles leiing. Digitaliseringsdirektoratet er den nye forvaltaren av Altinn-samarbeidet.

    Digitaliseringsdirektoratet skal vere regjeringa sitt fremste verktøy for raskare og meir samordna digitalisering av offentleg sektor, samt bidra til føremålstenleg digitalisering av samfunnet som heilheit.

    Hovudoppgåvene våre er å

    • vere nasjonal premissgivar og regjeringa sin rådgivar på digitalisering

    • løyse felles digitaliseringsutfordringar som krev samordna innsats – i samarbeid med Skate, KS og næringslivet

    • ha det overordna nasjonale ansvaret og rolla som premissgivar på informasjonsforvaltning og deling av data

    • sikre god drift, utvikling og auka utbreiing av digitale fellesløysningar

    • legge til rette for meir innovasjon i offentleg og privat sektor, god informasjonssikkerheit og effektiv utvikling av digitale tenester for innbyggarar, kommunar og næringsliv

    • vere den sentrale kjelda til kunnskap om tilstand, utvikling og endringsbehov på digitalisering og innovasjon

    • legge til rette for digital inkludering gjennom tilsyn med universell utforming av ikt-løysingar

    Visjon og verdiar

    Visjonen vår er:
    Saman for ein enklare digital kvardag

    Våre verdiar er:
    Påliteleg, inkluderande, uredd

    Digitaliseringsdirektoratets fire roller

    • Premissgivar, rådgjevar, samordnar og pådrivar for digitalisering.
    • Iverksetjar av vedteken politikk
    • Leverandør av digitale fellesløsninger med ansvar for å forvalte, vidareutvikle og breie ut bruken av dei.
    • Tilsyn for universell utforming av ikt
    Digitaliseringsdirektoratets fire roller; Premissgivar,Iverksetjar,Leverandør og Tilsyn for universell utforming av ikt

    Hovudtal

      2015 2016 2017 2018 2019
    Tal årsverk ** 257,0 269,0 295,0 308 306
    Samla tildeling post 01-99 373 616 000 455 017 000 565 445 000 654 034 000 713 424 000
    Utnyttingsgrad post 01-99 86,4 % 89,5 % 92,2 % 90,3 % 90,2 %
    korrigert for  tilskotsordningar 86,4 % 89,5 % 94,7 % 94,5 % 92,4 %
    Driftsutgifter 345 525 675 384 224 643 453 941 885 489 341 626 524 247 512
    Lønsdel av driftsutgifter 53,3 % 52,0 % 53,1 % 55,1 % 54,4 %
    Lønsutgifter per årsverk*** 717 367 742 478 817 117 875 983 932 805


    * Grunnlaget for tabellen er henta frå årsrekneskapen for 2016, 2017, 2018 og 2019.

    ** Talet årsverket er sum månadsverk i valt periode delt på tal månadar i utvalsperioden.

    *** Lønsutgifter per årsverk i 2017, 2018 og 2019 inneheld pensjonskostnader.

    Kapittel 3: Årets aktiviteter og resultater

    I dette kapitlet presenterer vi status for 2019 og rapporterer på de ni fagområdene som utgjorde Difis kjernevirksomhet. Vi vurderer vår egen måloppnåelse i 2019 som god, men vi erkjenner at det gjenstår store utfordringer i arbeidet med å omstille og digitalisere offentlig sektor.

    Difi har de siste ti årene løst mange og varierte oppgaver som alle – helt eller delvis – skulle bidra til å gjøre offentlig sektor mer effektiv, brukerorientert og samordnet. Vi innleder derfor kapitlet Årets aktiviteter og resultater med et kortfattet effektregnskap om denne tredelte målsettingen – effektivisering, brukerorientering og samordning.

    Difis fagområder

    Vi vurderer måloppnåelsen i 2019 som gjennomgående god på alle våre fagområder, og gir her korte sammendrag for hvert av dem.

    Forvaltningskunnskap

    Difi bidro med kunnskap om utviklingsbehov og flere store reformer i 2019. Innbyggerundersøkelsen vi gjennomførte, var den femte i rekken og viste at innbyggerne generelt sett er svært fornøyde med å bo i Norge og i egen kommune. Samtidig viste den sviktende tillit til politikerne på Stortinget.

    Vi kartla også utviklingen i antallet ansatte i statsforvaltningen. Hele bredden i våre analyser og publikasjoner ble tatt i bruk i det offentlige kunnskapsarbeidet. Det vitner om at de holder høy kvalitet, er relevante og formidler funnene på en god måte.

    Kompetanseutvikling

    I 2019 fortsatte Difi arbeidet med å dreie tilbudet innen kompetanseutvikling mot digitale løsninger. Brukstallene viser at vi lyktes. Flere benyttet våre digitale tilbud og antallet brukere av difi.no og Arbeidsgiverportalen økte med henholdsvis 21 og 33 prosent. Takket være denne dreiningen oppnår vi større læringseffekt med minst mulig ressursbruk for Difi og for virksomhetene som benytter vårt tilbud. Samlet økte antallet brukere av våre kompetanseutviklingstiltak, og brukertilfredsheten var generelt høy. I 2020 vil vi prioritere å brukerorientere og samordne våre nettjenester ytterligere.

    Ledelse og arbeidsgiverstøtte

    Difi fortsatte arbeidet med å utvikle tiltak og verktøy for ledere og å støtte og gi råd til virksomhetene i 2019. Bruken av Arbeidsgiverportalen økte markant, og flere virksomheter benyttet vår veiledningstjeneste. Vi utviklet verktøy og veiledning for å hjelpe statlige virksomheter med å nå målene i regjeringens inkluderingsdugnad, utvidet e-læringstilbudet på Virksomhetsplattformen og utviklet kunnskap om hva som kreves av ledere og virksomhetene for å lykkes med effektivisering og digital transformasjon. OK stat fikk 18 nye medlemsbedrifter, etablerte et nytt kontor i Harstad og bidro til å øke antallet lærlinger i staten.

    Innovasjon og kontinuerlig forbedring

    I 2019 rettet Difi innovasjonsarbeidet spesielt mot å sette forvaltningen i stand til å utvikle og levere sammenhengende tjenester. Vi tok en pådriverrolle i dette arbeidet og innledet tett samarbeid med KS og departementene med ansvar for livshendelsene som er definert i regjeringens digitaliseringsstrategi. Gjennom å formidle metoder, tilskudd og beste praksis innen våre ansvarsområder, blant dem StimuLab, sammenhengende tjenester og Digitaliseringsrådet, satte vi innovasjon på agendaen i offentlig sektor. Vi leverte også råd om beste praksis for vellykket digital transformasjon.

    Anskaffelser

    Difi bidro til å sette fart i digitaliseringen av anskaffelsesprosessen i 2019. Den nye tjenesten eBevis var et viktig bidrag til dette. Den gjør det mulig å innhente dokumentasjon for kvalifisering av leverandører direkte fra offentlige registre. Vi opplevde fortsatt sterk vekst i bruken av standardformater i bestillingsprosessen i 2019. Antallet EHF-transaksjoner økte med hele 27 prosent til over 155 millioner, og nær 94 prosent av alle kunngjøringer ble gjort elektronisk og direkte gjennom konkurransegjennomføringsverktøy. Vi lanserte også en sertifiseringsordning for offentlige anskaffelser og utviklet nye kriteriesett og veiledning som styrker innkjøpernes evne til å gjøre grønne anskaffelser.

    Digitalisering

    Lanseringen av regjeringens digitaliseringsstrategi gjorde 2019 til et merkeår i digitaliseringsarbeidet i Norge. Difi leverte betydelige bidrag til strategiutviklingen i form av faglige innspill, bistand til forankring og ressurser til arbeidet. Vi fikk hovedansvaret for å følge opp digitaliseringsstrategien, og samarbeidet med KS og Skatevirksomhetene om å utvikle og forankre en handlingsplan for strategien. Samtidig spisset vi vår egen innsats mot utvalgte og strategiske viktige områder: deling av data, samhandlingsarkitektur og digitaliseringsstrategi. Vi videreførte også arbeidet med Medfinansieringsordningen, som ved utløpet av 2019 har støttet totalt 93 prosjekter med en samlet netto nåverdi på 19,9 milliarder kroner over ti år.

    Nasjonale fellesløsninger

    Bruken av de nasjonale fellesløsningene fortsatt den kraftige veksten fra tidligere år. I 2019 økte antallet digitale tjenester som benytter fellesløsningene med hele 66 prosent. Vi etablerte også den nye løsningen Maskinporten i 2019, en løsning som gjør det enklere å dele data og utvikle sammenhengende tjenester fra det offentlige og næringslivet. Alle Difis fellesløsninger ble driftet stabilt gjennom 2019 og hadde en oppetid på 99,9 prosent. Løsningene har blitt uunnværlige byggeklosser i digitaliseringen av offentlige sektor. Fremover er det svært viktig å få på plass robuste og stabile finansieringsmodeller som tillater fortsatt sterk vekst.

    Informasjonssikkerhet

    Difi gjorde en omfattende kartlegging av arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen i 2018, og viet mye tid til å følge opp anbefalingene fra kartleggingen i 2019. Dette arbeidet spenner fra sikkerhetskultur til etatsstyring, skjer i tett samarbeid med DFØ, DSB, NorSIS og NSM, og vil fortsette ut 2020. Vi utarbeidet kompetansebeskrivelser for arbeid med informasjonssikkerhet og drev utstrakt informasjonsarbeid for å øke bevisstheten om temaet i offentlige virksomheter. I 2019 utarbeidet vi også ny veiledning og anbefalinger om standarder.

    Universell utforming av ikt

    Tilsynet for universell utforming av ikt rettet oppmerksomheten spesielt mot nettløsninger i sektorene media og netthandel i 2019. Vi gjennomførte også en pilot av egenkontroll av betalingsterminaler og kartla omfanget av mobilapplikasjoner som er aktuelle for kontroll. Denne kartleggingen utgjør et kunnskapsgrunnlag for videre oppfølging og kontroller. Vi opplevde økt bruk av nettstedet om universell utforming i 2019 og hadde nær 1000 brukere av våre e-læringskurs. Kjennskap til og etterlevelse av regelverket er likevel en stor utfordring. Tilsynet bruker også mye tid på internasjonalt samarbeid på nordisk og europeisk nivå, deltakelse i EU-prosjekter og forberedelser til håndheving av EU-direktiver i Norge.

    Kapittel 4: Styring og kontroll

    Vi hadde tilfredsstillende styring og kontroll og god måloppnåelse i 2019. Omstillingsarbeidet utfordret organisasjonen, men vi er fornøyde med at overgangen fra Difi til Digitaliseringsdirektoratet ble vellykket. Vi er i gang med å styrke sikkerhetsfunksjonen, som skal tilfredsstille høyere krav til sikkerhet i det nye direktoratet. Vi har også tett dialog med departementet om våre rammebetingelser for å sikre forsvarlig drift og utvikling fremover, slik at vi fortsatt skal kunne møte krav og forventninger.

     

     

    Oslo Leikanger Totalt
    31.12.2017 194 110 304
    31.12.2018 201 116 317
    31.12.2019 194 120 314

    Fellesføring for 2019

    Offentlige virksomheter fikk i løpet av 2019 to fellesføringer. Den første føringen var knyttet til inkluderingsdugnaden, og den andre var knyttet til anskaffelser og regjeringens arbeid mot arbeidskriminalitet.

    I rundskrivet fra desember 2019 stilte krav om at offentlige virksomheter skal realisere regjeringens inkluderingsdugnad, og utvikle rutiner og arbeidsformer i personalarbeidet med sikte på å nå målene for dugnaden. Den andre fellesføringen var et krav om å gjennomføre og følge opp anskaffelser på en måte som motvirker arbeidskriminalitet. Det ble påpekt at det forventes at offentlige virksomheter går foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv som tiltak mot arbeidskriminalitet.

    Gjennom 2019 jobbet Difi målrettet med å innfri målet om at minimum fem prosent av nyansettelser i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Vi videreførte arbeidet fra 2018 med å tilrettelegge våre systemer og rutiner for rekrutteringsprosessen, og vi har ivaretatt inkluderingsperspektivet i rekrutteringsprosessen.

    Antallet nyansettelser økte fra 32 i 2018 til 32 faste og 5 midlertidig ansettelser i 2019. Det ble ansatt to personer fra målgruppen for inkluderingsdugnaden.

      2019
    Nyansettelser totalt 37
    Nyansettelser i målgruppene 2
    Andel nyansatte med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en 5,4 %

    Tiltak for å styrke inkluderingen

    Gjennom 2019 jobbet Difi målrettet for å innfri målet om at minimum fem prosent av nyansettelser i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Vi videreførte arbeidet fra 2018 med å tilpasse rekrutteringsprosessen og ivareta inkluderingsperspektivet gjennom hele rekrutteringsløpet.

    Tiltak Resultater og endringer Veien videre

    Tilpassing av utlysningstekster: Nye og forbedrede utlysningstekster ble tatt i bruk ved starten av 2019. Den viktigste endringen var å gjøre det enda tydeligere i alle utlysningstekster at det er ønskelig med kandidater som går innunder inkluderingsdugnaden.

    Basert på dialogen med søkerne og erfaringer fra intervjuene, mener vi å kunne si at de nye utlysningstekstene fungerer etter hensikten. Utlysningstekstene vil bli evaluert ytterligere

    Endring av rutiner: Difi har tilpasset rutinene for vurdering av søknader og CV-er. Det er også satt i gang registrering og innkalling til intervju for kandidater som går innunder inkluderingsdugnaden.

    Endringene i rutiner har gjort at vi kaller inn flere fra målgruppen til intervju. Fortsette arbeidet med å fornye rutiner og spesielt dersom det kommer nye signaler fra arbeidsgiverportalen.
    Praksisplasser: Difi har samarbeidet med Nav om å ha kandidater i praksisplasser. Praksisplasser inngår ikke i måltallet for inkluderingsdugnaden, men kan styrke rekrutteringen for å nå 5 %-målet. I 2019 hadde Difi 5 kandidater i praksisplass. Vår erfaring er at praksisplass åpner muligheter for kandidater som i utgangspunktet stiller svakt i konkurransen om faste stillinger. Digitaliseringsdirektoratet viderefører samarbeidet om praksisplasser.

    Kapittel 5: Fremtidsutsikter

    I mars 2019 kom nyheten om at Difi, Altinn og deler av fagmiljøet for informasjonsforvaltning i Brønnøysundregistrene skulle slås sammen til ett direktorat for å gjøre Norge verdensledende på digitalisering. Sammenslåingen har gitt oss større kraft på digitaliseringsområdet, og vi gleder oss til å ta fatt på dette oppdraget. Samtidig må vi planlegge med at det tar kapasitet å utvikle et nytt direktorat. Vi mener det er nødvendig å endre dagens styrings- og finansieringsmekanismer for tverrgående digitalisering og bryte ned siloene for å kunne realisere ambisjonene i regjeringens digitaliseringsstrategi.

    Kapittel 6: Årsregnskap

    Årsregnskapet for 2019 er i henhold til bestemmelserfor økonomistyring i staten og gir et dekkende bilde av Difis disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter og inntekter.

    Difi er en bruttobudsjettert virksomhet under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fører regnskap i henhold til kontantprinsippet, slik det framgår av prinsippnoten til årsregnskapet.

    Årsregnskap er avlagt etter retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement.

    Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Oppstillingen av artskontorapporeringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser grupper av kontoer som inngår i mellomværende med statskassen.

    Oppstillingen av bevilgnings- og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

    1. Regnskapet følger kalenderåret.
    2. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret.
    3. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp.
    4. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet.

    Les hele kapitlet