Oversikt over kunstig intelligens i offentlig sektor

En etterlengtet oversikt

Både NORA og vi i Digdir opplever stor etterspørsel etter informasjon om KI-prosjekter i offentlig sektor. Derfor har vi lagd denne oversikten, og kommer til å bygge den fortløpende ut med nye prosjekter.

Hvem er oversikten for

Flere i offentlig sektor vil gjerne vite om det finnes liknende prosjekter og utfordringer som de selv jobber med, men vet kanskje ikke hvem de skal kontakte.

Også politiske beslutningstakere, både nasjonalt og internasjonalt, er tjent med å ha god innsikt i formål og omfang av offentlig sektors bruk av kunstig intelligens når strategier skal utarbeides eller justeres.

Kanskje viktigst av alt: En åpen, forståelig og etterrettelig oversikt over KI-prosjekter skaper tillit i samfunnet. Det gjelder åpenhet både om hvordan offentlig sektor håndterer opplysninger, og ikke minst hvordan offentlige etater kommer frem til resultater som påvirker innbyggernes liv. Offentlig forvaltning har derfor stort behov for å etablere tillit til at KI blir brukt trygt og ansvarlig.

Også de som jobber i offentlig sektor må ha tillit til bruken av KI, ikke minst til at den opptrer innenfor regulatoriske rammer og tekniske standarder. Når kunstig intelligens anvendes i saksbehandling og vedtak, selv om det bare er til assistanse, må innbyggerne føle samme tillit til etterrettelighet og rettferdighet.

I tiden framover er det rimelig å anta at det vil være et stort og kanskje økende behov for erfaringsutveksling innen offentlig KI-bruk.

Første steg på veien til en slik oppfølging, er denne oversikten over offentlig bruk av kunstig intelligens.

Vi har startet med det grunnleggende

Vi starter med det grunnleggende: En oversikt over offentlige KI-initiativ som viser hvem som gjør hva, og hvem som kan kontaktes for erfaringsutveksling eller samarbeid.

Oversikten gir beslutningstakere en viss oversikt, basert på sektor, over hva som beveger seg på KI-feltet. Dette kan igjen avdekke behov for styrket innsats innen enkelte sektorer.

Datainnsamling og tilgjengeliggjøring

Listen, som fra starten av inneholder 135 prosjekter fra 47 aktører, er startskuddet for en slik oversikt.

NORA har vært initiativtaker og innhentet opplysningene.
Datainnsamlingen er ikke basert på rapportering, men direkte kontakt med antatte relevante aktører. Dette har i sin tur gitt en snøballeffekt, og bidratt til at vi har funnet flere initiativ.

Dette er ikke en komplett oversikt over alle norske KI-initiativer. Den bygges ut fortløpende. Vi anser den likevel som rik nok til å gi noen indikasjoner, spesielt på variasjon og type prosjekter på gang.

Hva forteller dataene oss

Data kan alltid tolkes, og har ulike innfallsvinkler. I første omgang ser vi på bruk av KI-prosjekt sortert på hvilken allmenn beskrivelse de har, og hvilket departement de tilhører.

• Helsesektoren ser ut til å være mest aktive: 54 prosjekter i oversikten tilhører denne sektoren. Det utgjør tilnærmet 40 prosent av totalen. Helse Vest og Helse Sør-Øst er jevnstore, og representerer 43 prosent av prosjektene i sektoren hver.
• Statsforvaltningen i offentlig sektor med sine 33 prosjekter står for 24 prosent av prosjektene. Her finner vi store statlige aktører som f.eks. Skatteetaten, NAV og Statens pensjonskasse. Til sammenligning finner vi seks prosjekter fra kommuneforvaltningen. Disse kommunale prosjektene tilhører også gjerne større kommuner slik som Trondheim kommune.

• Deretter følger transportsektoren 22 prosjekter (16 prosent) og energisektoren 17 (13 prosent). Det er også innenfor transportsektoren vi finner den prosjekteieren med flest initiativ i oversikten: Ruter med sine 13.

Ser man på prosjektene fordelt etter departement kommer helsesektoren ut på topp også her, etterfulgt av Næring- og handelsdepartementet. Til sammen 60 prosent av initiativene i vår liste hører til under disse to departementene.