Hva påvirker fremtiden? Drivkrefter for endring

Demokratisk svekkelse internasjonalt

• Andel av verdens befolkning som lever i et velfungerende demokrati har falt med 56 % fra 2008 til 2021, og mer enn 1/3 av verdens befolkning lever i et autoritært regime

• Pandemien trekkes frem som en av årsakene til at demokratiets stilling i verden ble forverret for 15. år på rad

• Nye målemetoder, muliggjort av rikere datagrunnlag, avdekker sterkere polarisering i nordiske land enn tidligere antatt

• Angrep på Kongressen i USA omtales som et så nært kuppforsøk som landet har sett av tidligere politisjef i Washington

Statlig suverenitet blir truet

• Russland angrep nabolandet Ukraina 24. februar, med over 11 000 sivile drepte og sårede så langt i krigen2

• Økt polarisering også i norsk politikk

• Andel velgere som misliker politiske partier har økt med 22 % fra 2013- 2017

Fremvekst av ekkokamre

• Desinformasjon kan bidra til økende polarisering og politikerforakt

• EU har forsøkt å presse frem mer åpenhet fra teknologigiganter som Facebook og Google, samt ber dem håndtere falske profiler og «bots»

Befolkningens tillit til norske myndigheter er i verdenstoppen, med den er òg utfordret hos oss

Mediene setter den politiske dagsorden

• Mediene har blitt mer opptatt av personer enn av sakene

• 8 av 10 norske politikere har vært utsatt for trusler og hat

• Oppmerksomhet i media får følger

Medieinnholdet må tilpasses for å fange oppmerksomhet

• Unge har i økende grad sin oppmerksomhet på nett

• Digitale medier blir en viktigere kilde til nyheter

• Politikerne bygger merkevare i sosiale medier. Gir rom for dialog, ikke bare enveisformidling

• Sosiale medier og digitale verktøy har endret hvordan politisk påvirkning og valgkamper gjennomføres

Departementene opplever økt mediepress

• Stor vekst i antallet henvendelser fra media til departementene

• 6 av 10 departementsansatte sier at mediepress har påvirket beslutningsprosesser i eget departement

• Sterk vektlegging av sekretariatsfunksjonen for politisk ledelse

• Kortsiktige hensyn fortrenger den helhetlige og langsiktige politikkutviklingen og styringen

Norge har et godt utgangspunkt og satser på innovasjon

• Gode grunndataregistre, godt utbygd digital infrastruktur og høy digital kompetanse i befolkningen

• Regjeringen la i 2020 fram en stortingsmelding for innovasjon, med undertittel «kultur, ledelse og kompetanse».

… men har også en vei å gå

• En gjennomgang av de nordiske landenes strategier for innovasjon i offentlig sektor viser at Norges innsats til nå er konsentrert rundt enkeltprosjekter

• Krevende å prioritere innovasjons- og utviklingsprosjekter, særlig de som krever samarbeid på tvers av sektorer, og hvor utgiftene og gevinstene kommer på ulike områder

• Norge faller på innovasjonsranking og er bak andre nordiske land

Store forskjeller i kommune-Norge

• De mest innovative kommunene er mellomstore eller relativt store. Små kommuner med store avstander har mindre kapasitet til innovasjon

Større gap i det norske budsjettet

• Vekst i offentlig konsum og investeringer

• Trenden er ytterligere forsterket av koronakrisen: Bevilgningene økt ytterligere, 7.000,- pr person pr måned trukket fra Oljefondet (jan, -21)

• Fremover vil statens utgifter øke raskere enn inntektene

…og forsørgerbyrden øker som følge av aldrende befolkning

• Befolkningen har totalt sett økt med 9,6 %, mens aldersgruppen 67- 79 år har økt med 47,5 % og gruppen 90 år og eldre har økt med 20,5 % i perioden 2011-2021 og utviklingen er forventet å fortsette

• NAV forventer økning av mottakere av alderspensjon og hjelpemidler med 40 % til 2035

Vi risikerer at flere faller utenfor arbeidslivet

• I Norge er en av fire i alderen 20-66 år ikke i arbeid (per 2018), og det er en lavere gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt i Norge sammenlignet med våre naboland. I 2019 jobbet hver snitt-nordmann 2 ukesverk mindre en snitt-svensken og 4 ukesverk mindre enn snitt-finnen

• Andelen menn (25-54 år) utenfor arbeidsstyrken dobbelt så høy nå som på 80-tallet

De nye gigantene er teknologiselskaper

• I 2008 var verdien av de frem største selskapene i verden 1 600 mrd. dollar – i dag er Microsoft alene verdt 2 000 mrd. Dollar

• Syv av ti største selskaper i verden målt etter børsverdi, er teknologiselskaper

Digitalisering forskyver makt til teknologigigantene

• Plattformselskapene får naturlig monopol når de når en viss størrelse og makten forsterkes av tilgang på store datamengder

• Det kinesiske fintech-selskapet Ant Group har 700 millioner månedlige brukere på sine betalings- og finansieringsløsninger

• Plattformselskapene inntar nye markeder, eks helse • GAFAM1 investert 6.8 mrd USD i helseteknologi (2020 - H121), nær 280x statsbudsjettets investering i digital samhandling i helsesektoren

• Google med 186 helserelaterte patenter fra 2013-2017 • Apple sin smartklokke vil identifisere hjertesykdom og følge med på Parkinsons sykdom

Europa investerer mindre…

• De 20 største teknologiselskapene i verden kommer enten fra USA eller fra Kina

• Det finnes 175 plattformselskaper med verdsettelse over 1 mrd. dollar. Kun 4 % av disse er fra Europa

Krevende å lage egne teknologiløsninger på andres plattformer

• Google og Apple sine operativsystemer inneholder begrensninger og komplekse strukturer som gir dem konkurransefortrinn. Regjeringens første versjon av appen «Smittestopp» ble stoppet fordi den ikke ivaretok personvernet som følge av begrensningene i operativsystemene

Nye samarbeidsformer vokser frem

• At offentlige virksomheter må søke nye former for samarbeid er et av regjeringens prinsipper for økt innovasjon i innovasjonsmeldingen

• Digital Samhandling Offentlig og Privat (DSOP) med deltakere fra Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Bits (bankene), jobber med konkrete digitaliseringsområder som er forventet å ha innsparingspotensial i milliardklassen

• Offentlige selskap etableres for å fremme innovasjon og løse floker, eks. Nye Veier

Innbyggerne bidrar på nye måter

• Helsesektoren utvikler løsninger der pasienter selv kan ta prøver og analysere dem hjemme, herunder Sykehuset Østfold sitt prosjekt for sikker prøvetakning og analyse i hjemmet

• Plattformer som kobler frivillige ressurser og kommunale hjelpebehov vokste under koronatiden, f.eks Nyby og Luado

• Kommune 3.0: Ansatte, politikere, innbyggere og næringsliv finner sammen ut hvordan et behov eller en utfordring skal løses. Fokus på mestring i alle livets faser og ansvarliggjøring av egne innbyggere

Innovative kommuner samarbeider med eksterne

• Mer enn åtte av ti som har innført innovasjon har samarbeidet med én eller flere aktører utenfor egen arbeidsplass under utviklingen av den nyeste innovasjonen

• Mer enn sju av ti av de nyeste innovasjonene har ført til bedre kvalitet på tjenestene

Norge har små økonomiske forskjeller, men ulikhetene vokser

• I perioden 2011-19 har Gini-koeffisienten1 økt med 4,5 % i Norge

• Også forskjeller mellom innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt

Andel i jobb, lønn og arbeidsledighet henger tett sammen med utdanningsnivået

• Forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå blir større år for år – til kvinners fordel

• To av tre innvandrere har ikke den formell kompetansen for å lykkes i norsk arbeidsliv

Flere faller utenfor

• 10,7 % i aldersgruppen 18-67 år var uføre i 2021, og det har vært en økning i alle aldersgrupper siden 2015, unntatt de mellom 62 og 67 år

• Andelen av de under 30 år som mottar helserelaterte ytelser øker

• Innvandrere opplever i større grad ensomhet

• 600 000 nordmenn er ikke-digitale. Eldre og folk med lavere utdanning står i fare for å bli utestengt fra samfunnslivet.

Kvinneandelen i toppstillinger øker i politikken og i offentlig sektor, men fortsatt en vei å gå i privat sektor

• Dobling av antall kvinnelige ordførere siste 20 år og etter kommunevalget i 2019 er 35 % av landets ordførere kvinner (des. 2020)

Befolkningen består i økende grad av innvandrere

• Innvandrere som andel av befolkningen har økt, men antall innvandrere forventes å øke med 23 % fra 2020 til 2035, mot tidligere antatt 25 % fra 2019 til 2030

• Per 1. januar 2020 består befolkningen i Oslo av om lag 26 prosent innvandrere. Nordland har færrest innvandrere sett i forhold til folketallet, med om lag 9 prosent.

Det settes strengere krav til universell utforming slik at flest mulig har tilgang til hele samfunnet

• EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD), er nå en del av norsk rett, med nye krav f.o.m 1. januar 2023

Seksuelle minoriteter mer synlige i det offentlige rom

• Vest-Europa anses som det beste stedet å leve for LHBT+-grupper2, mens situasjonen er annerledes i mange land i Øst-Europa

• I 2020 endret regjeringen retningslinjene slik at overføringsflyktninger som er faller inn i gruppen LHBT+ skal prioriteres ved uttak

Vi ser økt sentralisering

• Storbykommunene har hatt betydelig vekst, med Oslo, og nærliggende kommuner som de store vekstvinnerne

• …mens småkommunene i distriktene tømmes

• Befolkningsveksten forventes å komme primært i og rundt byene

Det er forventet nedgang i folketallet i de minst sentrale kommunene

• Andelen eldre er størst i de små kommunene og det er også her fraflyttingen er størst

• En av tre er over 70 år i mange distriktskommuner og vår distrikts-aldring er blant det høyeste i Europa

Norge på verdenstoppen i antall aleneboere

• Ca. 974 000 lever alene og dermed består 39 % av alle norske husholdninger av én person

Automatisering og digitalisering medfører at de enkle jobbene som krever lav kompetanse forsvinner

• Hvis trenden fortsetter, vil om lag 35 % av dagens jobber forsvinne i løpet av en 20-årsperiode

• OECD anslår at 6 % av jobbene i Norge er under risiko for full automatisering, mens 1/3 av jobbene kan forvente store endringer

• Den største mangelen på arbeidskraft ventes å bli blant yrkesfagutdannede, særlig blant fagarbeidere innen helsefag og håndverksfag. Det ventes også mangel på sykepleiere.

Behov for ny læring og læring hele livet

• Rask endring i sysselsetting gir behov for ny læring

• Halveringstiden for undervist kunnskap er nede i fem år. I 2020 endret Lånekassen reglene knyttet til studiebelastning for å få flere til å ta ansvar for egen læring gjennom hele livet

• Behov for ny læring stiller krav til blant annet helsepersonell

• Fremvekst av digitale læringsmidler: Mikrograder, digital teknologi, god effekt av f.eks nettkurs

• Tverrfaglighet og kombinasjonsutdanninger blir viktigere, eks i USA med helsespesialisering i teknoutdanningen og master i sykepleie og IKT og på NTNU har de Master helseinformatikk for helse- el. IT-utdannede, med bl.a metoder for flerfaglig samhandling

I tillegg til digital kompetanse blir fire fremtidskompetanser viktigere

• Skaperkraft

• Fordypningsevne

• Informasjonskyndighet

• Sosial kompetanse

Innbyggerne har høye forventninger

• Antallet folkeaksjoner har økt i takt med bedre økonomi

• Brukernes forventninger vil i større grad bli formet av private digitale tjenester. Hele 49 % av befolkningen svarer at deres forventninger til digitale tjenester fra offentlig sektor påvirkes av digitaliseringen av tjenester i privat sektor

Ny teknologi og algoritmer analyserer tilgjengelige data og øker muligheten for persontilpasning

• Dette åpner opp for å skape en mer målrettet og effektiv kommunikasjon og «skreddersydde» tjenester

Bedre offentlige tjenester gir økt tillit

Eksplosjon av data tilgjengelig med store økonomiske verdier

• Sensorer og IoT-teknologier har gitt oss dataoverflod i verden og annethvert år fordobles verdens samlede datamengde

• «Moores law» - Evnen til å prosessere data dobles hver 18 måned

• Den datadrevne økonomien er den delen av BNP i verden som vokser raskest, og årlig skapes verdier for 150 mrd. NOK fra den norske dataøkonomien

• Nettbutikker som Komplett.no og Amazon har opplevd gylne tider

Allerede sterk digital endringstakt ble ytterligere forsterket av koronapandemien

• Digitaliseringen stod for 30% av produktivitetsutviklingen i Norge i perioden 1995–2005 og 50% i perioden 2006–2013

• Skatteetaten, med bidrag fra Digdir, Bits og DNB, utviklet kompensasjonsordninga for næringslivet på 3 uker

• Østre Toten kommune utviklet på 7 dager en digital verktøykasse basert på bla. løsninger fra norske oppstartselskaper

Dataformuen øker, men det gjør også sårbarheten

• Digitale systemer er blitt et mål for kriminelle og fremmede makter

• Skjevhet i dataunderlaget kan ende i vrengebilder av virkeligheten

Økt samhandling mellom mennesket og maskinen

• Maskiner kan hjelpe til å løse både rutine- og avanserte oppgaver, og kundene tar gjerne imot maskinene

• Forsterkes av behovet: SSB har beregnet at Norge i 2035 vil kunne mangle 28 000 sykepleiere og 17 000 helsefagarbeidere

I arbeidslivet blir maskinene våre nye kollegaer

• På Haukeland universitetssjukehus tar roboten «Robbie Vest» seg nå av registreringsjobben som legene tidligere måtte gjøre selv

• Flere kommuner har begynt å ta i bruk samtaleroboter for å kunne gi mer effektiv respons til innbyggerne

• Maskinlæring gjør det mulig å gjøre vurderinger og ta beslutninger på bakgrunn av store datamengder. Benyttes blant annet til å kjenne igjen mønstre og gruppere tilfeller som ligner hverandre, plukke ut avvik, predikere utfall, lage syntetiske data, oversette mellom språk og til taleog bildegjenkjenning

• Samhandlingen fremover blir også mer personlig

• Roboten Nova kan besvare 2000 spørsmål på Nordeas kundeservice. Hun har et språk med en humoristisk snert, slik at kundene skal like å chatte med henne

• En digital psykolog og venn utviklet av psykologer og eksperter på kunstig intelligens fra Stanford

• NAV har eksperimentert med bruk av VR for å gi ungdom innsikt i arbeidsoppgaver og jobber de aldri har tenkt på før

Betydelig klimarisiko som følger av klimaendringene

• Klimarelatert risiko for helse, liv, matsikkerhet, vanntilgang, sikkerhet og økonomisk vekst øker ved global oppvarming

… Med store økonomiske konsekvenser

• Behovet for skred- og flomsikring vil være på minst 700 millioner kroner per år de neste ti årene

• Et stort vedlikeholds- og oppgraderingsbehov for å sikre mer klimarobuste bygg og infrastruktur i norske kommuner og fylker

…og store protester

• De «gule vestene» i Frankrike protesterte mot avgifter på bensin

• 40.000 nederlandske bønder tok til gatene for å protestere mot regjeringens mål om å kutte nitrogen og ammoniakk med 50%

De fleste store utslippsland konkretiserer mål om utslipp

• USA, EU, Japan og Sør-Korea har mål om nullutslipp i 2050

• Kina ønsker å nå netto nullutslipp innen 2060

• Norge med ambisiøs plan om omstilling av samfunnet for 2021-2030, hvor de skal oppfylle klimamålet og skape grønn vekst.

Stormakter ser på klimaomstilling som en konkurranse om markedsandeler

• Kina og USA konkurrerer om å bli verdensledende i grønn teknologi

• EU-kommisjonens «grønne giv» er kjernen i Europas vekststrategi

FNs klimamål blir mer styrende for planleggings- og økonomiarbeid

Innovativ teknologi anvendes for å skape smartere og mer bærekraftige løsninger

Vår klimaholdning gir klimahandling

Næringslivet er en betydelig driver for det grønne skiftet

• NHO peker på betydelige muligheter for norske bedrifter til å levere løsninger med samfunnsmessige positive effekter

• Långivere, både private og offentlige, har makt til å påvirke selskaper til å endre seg i en mer bærekraftig retning. De siste årene har klima fått stadig større oppmerksomhet i finansmiljøene, globalt og i Norge. Tilbydere av finansiering er opptatt av klimarisiko - men også de kommersielle mulighetene i klimaomstilling

• EU med felles definisjon på hva som kan klassifiseres som bærekraftig innen finansmarkedet

Og politikerne følger opp med investeringsmidler

Klimaomstillingskonkurransen utløser offentlige satsninger

• I løpet av 2020 ble 26 ferjesamband elektrifiserte, og i 2022 vil det trolig være rundt 70 el-ferger i drift. Et resultat av godt samspill mellom støtteordninger og offentlige krav og anbud for å stimulere teknologiutvikling

GDPR styrker personvernet på tvers av EU/EØS, men regelverket er komplisert

• To år etter at GDPR ble innført, fastslo en evaluering at håndhevingen har gått tregt

Offentlig sektor med stor mobilisering

• Alle offentlige myndigheter må ha et personvernombud og nye løsninger skal ha innebygget personvern fra og med juli 2018

• Ambisjonen om økt digitalisering i offentlig sektor betyr at styrking av personvern og informasjonssikkerhet blir viktigere

Myndighetene kan gjøre mer for å legge til rette

• Norge scorer lavt i EUs eGovernment benchmark på å gi brukerne oversikt over dataene som blir brukt og hva de brukes til

• Kommunene har kommet relativt kort i å tilrettelegge for god dataforvaltning, gjenbruk og videre bruk.

Stiller også nye krav til bevisstgjøring blant innbyggerne

• Vår «digitale tvilling» er svært ettertraktet på digitale reklamebørser

• Krevende å få oversikt og informasjon om hva appen vet om oss

• Flertallet er ikke villig til å dele personlig data

Datadeling er et viktig premiss for fremtidens offentlige tjenester

• Regulatoriske sandkasser tillater testing uten fulle godkjenningskrav

• Datatilsynet skal etablere et testmiljø for kunstig intelligens som tar i bruk personopplysninger

Fare for misbruk av teknologi kan lede til forbud

• Den amerikanske kongressen har bedt Facebook stoppe arbeidet med sin digitale valuta da det er for stor usikkerhet om regulering

• Ansiktsgjenkjenning har mange fordeler men har også stort potensial for å bli misbrukt. Bl.a San Fransisco har forbudt offentlig bruk

Behov for nye regelverk

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet trekker frem 5G og IoT, adopsjon av moderne virtualisering og skyteknologier som krevende områder

• Stortinget vedtok å endre Bioteknologiloven på flere punkter sommeren 2020

• Selvkjørende kjøretøy allerede er i bruk, og det er nødvendig å utvikle et lovverk som tydeligere fordeler ansvar når ulykker skjer

Nytt regelverk må utvikles raskt, og være i nærmest kontinuerlig utvikling

• Samfunnsområdene som regelverket skal regulere, er i mye raskere omstilling enn tidligere

• Kompensasjonsordningen for næringslivet under covid-19 ble utviklet på tre uker. Regelverksutvikling, faglige avklaringer og teknisk utvikling forgikk samtidig

• Behov for god sammenheng i regelverksutviklingen på tvers av sektorene for gode og effektive tjenester