Bærum kommune: Systematisk innovasjonsarbeid

Sommeren 2016 kunne en enstemmig jury bekrefte at Bærum kommune hadde lyktes med målet om å danne en synlig innovasjonskultur. For det vant de Innovasjonsprisen 2016 og 500 000 kroner. Her forteller de hva de har gjort siden de fikk prisen.

Foto av gruppe mennesker som Bærum kommune
Innovasjonsteamet i Bærum kommune.

Utvikler ledere og oppretter forskning- og innovasjonsfond

I Bærum kommune har vi fortsatt arbeidet med å bygge en synlig innovasjonskultur. Et av de viktigste grepene vi gjør for å få til dette er å kurse lederne våre. Nå har vi nettopp startet opp med fjerde kull av innovasjonsprogrammet for ledergrupper, og det merkes at vi til nå har kjørt over halvparten av kommunens 180 ledergrupper gjennom innovasjonsprogrammet. Det gjør noe med organisasjonen når vi får en felles begrepsforståelse og arbeidsmåter for å jobbe innovativt.

Før jul vedtok vi også Rådmannens forslag om å opprette et forsknings- og innovasjons fond. Vi har satt av 10 500 000 kroner i fondet, hvorav 500 000 fra Innovasjonsprisen 2016, for å stimulere til innovasjon i kommunen. Fondet har vi delt i tre -forskning, partnerskap med sosiale entreprenører og risikokapital til intraprenører. Nå jobber vi med hvordan fondet skal driftes, og planen er at det lanseres på tjenesteledersamlingen i mars.

Om prosjektet

Kommune: Bærum

Løsningstype: Innovasjon

Behovsområde: Entreprenørskap, idéutvikling og oppvekst skole

Start: Vår 2014

Slutt: Pågående

Kontakt: Kirsten Viga Skretting

Digital skolehverdag

Vi fortsetter innføringen av nettbrett i undervisningen på skolene. Fra de fem pilotskolene som begynte med digital skolehverdag i januar 2015 utvidet vi i høst antallet med 10 nye skoler. De nye skolene følger vi tett. De går fremover i forskjellig takt, men med iver og pågangsmot. Tilbakemeldingene fra skolene er stort sett positive, men det har også vært noen utfordrende tilbakemeldinger som vi tar tak i og avhjelper.

Det å koble på forskningsmiljøene har virket understøttende i innovasjonsarbeidet. Følgeforskningen til digital skolehverdag gir oss nå et objektivt bilde av situasjonen i de fem pilotskolene fra 2015 og de ti skolene som startet opp med nettbrett løsningen i høst. Det vi ser på pilotskolene er at nettbrettene i bruk er i ferd med å bli «usynlige». Dette er gode nyheter fordi det betyr at teknologien har blitt en naturlig integrert del av opplæringen. Vi ser også en klar endring i lærerrollen som gir mer tilpassing og mer tid til elevene!

Hvis politikerne gir oss klarsignal skal tolv nye skoler med fem tusen elever i gang til høsten.

Smartmat

I 2015 gikk vi i gang med å digitalisere innkjøp og utkjøring av dagligvarer til brukerne i hjemmetjenesten. Nå har vi 854 brukere i Bærum kommune som benytter seg av SmartMat-ordningen.

Vi jobber nå også med å overføre denne smartmat konseptet til andre sektorer i kommunen. Blant annet ser flere skoler og barnehager store muligheter med denne løsningen. Istedenfor at de hver for seg handler inn dagligvarer på butikken kan de fra våren selv bestille mat digitalt via kommunens e-handelssystem.

Personalkantinen

Felles kantinedrift med målgruppene minoritetsspråklige og utviklingshemmede går veldig bra. Kantinen er hyppig brukt med i overkant av to hundre besøkende lunsjgjester. Siden vi søkte innovasjonsprisen har vi også økt antall ansatte til 3,5 årsverk.

Nå jobber vi med å få i gang et samarbeid med de store kantinekjedene for å kunne sende videre de deltakerne fra NAV som er klare for arbeidslivet. På denne måten håper vi at det skal bli lettere for deltakerne å få mulighet for fast arbeid. I tillegg håper vi det kan bli en vinn-vinn situasjon der vi tilbyr gode arbeidstakere til eventuelle arbeidsgivere.