Europeiske løsninger

eID

eID er en europeisk fellesløsning som gjør det mulig for personer å bruke sin elektroniske ID til å autentisere seg på tvers av landegrenser, for eksempel for å få tilgang til tjenester og informasjon i andre europeiske land.

eID bidrar til et tryggere internett. Med et stadig mer digitalisert samfunn og mer integrasjon på tvers av Europa, blir det viktigere å kunne identifisere og verifisere hvem personer er. Pålitelig elektronisk identifikasjon er helt avgjørende i den sammenheng.

Hvordan er eID tatt inn i Norge?

• Norges tekniske løsning for utveksling av eID-informasjon med andre land i Europa er på plass.
• Det juridiske grunnlaget (eIDAS-forordningen) er på plass i norsk lovgivning.
• Nasjonale eID-er må godkjennes av de øvrige landene ("notifiseres") før bruk. 13 land har godkjente (notifiserte) eID-er per første kvartal 2020.
• Norge, ved Digitaliseringsdirektoratet, vil starte arbeidet med å notifisere norske eID-er sommeren 2020.

Mer informasjon fra EU:

• Om eID
• Hvordan komme i gang

Nyttig:

• Relatert nasjonal fellesløsning: ID-porten
• Nordisk-baltisk samarbeid om eID: NOBID

eDelivery

eDelivery er en europeisk fellesløsning som gir sikker og pålitelig utveksling av data og dokumenter mellom offentlig sektor, virksomheter og innbyggere.

Hvordan er eDelivery tatt inn i Norge?

• Det er etablert en nasjonal strategi og referansearkitektur for e-melding i Norge basert på eDelivery.
• Elektronisk faktura benytter eDeliverys transportinfrastruktur.
• Utveksling av foretaksinformasjon (BRIS) og trygdeinformasjon (EESSI) på tvers av landegrenser benytter eDelivery.

Mer informasjon

• Eksempel på bruk:
  • BRIS – tilgang til informasjon om potensielle forretningspartnere og det å drive forretning i Europa via eJustice Portal
  • EESSI – elektronisk utveksling av trygdeopplysninger på tvers av landegrenser
• Fra EU:
  • Om eDelivery
  • Hvordan komme i gang

eInvoicing

eInvoicing er en europeisk fellesløsning som hjelper med å sende og motta elektroniske fakturaer i tråd med europeiske direktiv og standarder. Den bidrar med et gjenkjennelig format på fakturaene og en infrastruktur for å transportere fakturaene, i Norge og på tvers av Europa.

Hvordan er eInvoicing tatt inn i Norge? Elektronisk fakturering er hovedregelen i Norge og mellom norske og europeiske handelspartnere. eInvoicing er en viktig del av dette gjennom elektronisk handelsformat (EHF) og transportinfrastruktur basert på PEPPOL-nettverket.

For å komme i gang med eInvoicing, ta kontakt med nasjonal kontaktperson.

Mer informasjon fra EU:

• Om eInvoicing
• Hvordan komme i gang
• Digdir frontes som suksesshistorie for EU-samarbeid

Nyttig:

• Fagsider om offentlige anskaffelser

eSignature

eSignature er en europeisk fellesløsning som oppretter og bekrefter elektroniske signaturer i tråd med europeiske standarder.

Hvordan er eSignature tatt inn i Norge? En nasjonal løsning for elektronisk signering eksisterer. Det er fullt mulig å knytte denne til en europeisk node. Grunnet manglende interesse fra potensielle brukere har dette ikke startet.

Dersom du ønsker å bruke eSignature, bør du melde din interesse. Digitaliseringsdirektoratet, som er ansvarlige for eSignature i Norge, trenger brukscase fra potensielle norske brukere for å gå videre med integreringen mellom nasjonal og europeisk signeringsløsning.

Mer informasjon fra EU:

• Om eSignature
• Hvordan komme i gang

Nyttig:

• Relatert nasjonal fellesløsning: eSignering

eTranslation

eTranslation er en europeisk fellesløsning som tilbyr automatisk oversettelse av tekst. eTranslation er integrert i digitale tjenester utviklet av EU, men kan også benyttes som en frittstående tjeneste.

Hvordan er eTranslation tatt inn i Norge? Det jobbes for at kvaliteten på norsk oversettelse i byggeklossen skal bli god nok til at tjenesten kan benyttes til oversettelse til og fra norsk, både bokmål og nynorsk. Bokmål er implementert i eTranslation, men kvaliteten er foreløpig ikke tilfredsstillende. Nynorsk er foreløpig ikke implementert.

Det er allerede nå mulig å ta i bruk eTranslation, som for eksempel Klageportalen (den norske delen av Online Dispute Resolution Portal) har gjort. Merk likevel at kvaliteten på norske språkdata som grunnlag for automatiske oversettelser fortsatt er for dårlig, slik at løsningen per i dag ikke gir gode nok oversettelser til og fra norsk. Dersom du ønsker å bidra med språkdata som grunnlag for oversettelser mellom norsk og andre europeiske språk, tar du kontakt med nasjonale kontaktperson.

Mer informasjon fra EU: Om eTranslation

Informasjon fra Nasjonalbiblioteket: Om Språkbanken

eArchiving

eArchiving er en europeisk fellesløsning som byr på standarder og spesifikasjoner for å sikre universell, kostnadseffektiv bevaring og langtidslagring av digital dokumentasjon og informasjon.

Hvordan er eArchiving tatt inn i Norge? Norge har etablert et samarbeid med EU. Det pågår en harmonisering av nasjonal infrastruktur for å klargjøre for bruk av fellesløsningen. Norge medvirker i utvikling av løsninger sammen med EU.

Foreløpig er det Arkivverket som tar seg av tilpassingen av norske arkivløsninger til europeiske standarder og spesifikasjoner. Dette er et arbeid som pågår.

Mer informasjon fra EU:

• Om eArchiving
• Hvordan komme i gang

Blokkjede – EBSI

Blokkjedeteknologi har stort potensial til å forbedre samhandlingen mellom borgere, næringslivet og offentlige myndigheter. European Blockchain Service Infrastructure (EBSI) vil muliggjøre effektive og tillitvekkende tjenester basert på blokkjedeteknologi, både nasjonalt og på tvers av landegrenser.

Hvordan er EBSI tatt inn i Norge? Norge har inngått avtale med European Blockchain Partnership (EBP). Det er et initiativ fra EU rettet mot offentlige myndigheter med mål om å samarbeide om å utvikle en felleseuropeisk blokkjedebasert tjenesteinfrastruktur (EBSI).

Det første konkrete resultatet fra arbeidet er at Digitaliseringsdirektoratet i april 2020 satte i drift en norsk EBSI-testnode i samarbeid med de andre norske virksomhetene som deltar i EBP-arbeidet. EBSI-noden inngår i et europeisk testnettverk av noder plassert i ulike EU-land, og synkroniserer med disse.

Mer informasjon fra EU:

• Om EBSI

Stordataanalyse

For å støtte utviklingen av tjenester som baserer seg på gjenbruk og sammenstilling av data, er det etablert europeiske fellesløsninger for testing og utforskning av stordataanalyser (Big Data Test Infrastructure, BDTI) og sammenstilling og analyse av stordata i sanntid (Context Broker).

Hvordan er BDTI og Context Broker tatt inn i Norge? CEF Digital sine stordataløsninger er nylig introdusert i EU-programmet og bruken er begrenset i Norge. Digitaliseringsdirektoratet har, som det første miljøet i Norge, tatt testinfrastrukturen BDTI i bruk, innenfor anskaffelsesområdet. Dette er et samarbeid med EU i 2020 med mål om å pilotere og teste ut bruk av stordatateknologi i forbindelse med å effektivisere anskaffelsesprosessen og legge grunnen for bruk av AI-teknologi.

CEF Context Broker er en infrastruktur fra CEF Digital for å sammenstille og analysere stordata i sanntid. Dette kan være et godt verktøy i utviklingen av blant annet løsninger for smarte byer.

Mer informasjon fra EU:

• Om BDTI
• Hvordan komme i gang med BDTI
• Om Context Broker
• Hvordan komme i gang med Context Broker
• Om Public Open Data
• Digdir frontes som suksesshistorie for EU-samarbeid
• Den europeiske dataportalen

Nyttig:

• Relatert nasjonal fellesløsning: Felles datakatalog

Single Digital Gateway (SDG) – en felleseuropeisk portal

Det overordnede målet med å etablere Single Digital Gateway (SDG) er å gjøre det enklere for borgere og bedrifter å få tilgang til relevant informasjon når de ønsker å benytte sine rettigheter i det indre marked til å forflytte seg over landegrensene.

Portalen Your Europe skal veilede brukeren til relevant informasjon om rettigheter, plikter og regler på en rekke områder som angår det indre marked, som blant annet reise, arbeid, flytting, utdannelse og helse, samt tilsvarende informasjon relevant for bedrifter. Forordningen pålegger medlemslandene å opprette full digital tilgjengelighet for noen offentlige tjenester. Totalt 7 livshendelser og 21 prosedyrer (se annex 2 av forordningen) skal være tilgjengelig for brukeren via portalen. Dette innebærer at landene må kunne tilby utenlandske borgere tilgang til de samme prosedyrene digitalt som de tilbyr egne borgere.

SDG-forordningen forplikter alle medlemsland innen utgangen av 2023 å oppfylle alle kravene i forordningen. Informasjonsdelen av forordningen skal være klart innen utgangen av 2020, mens prosedyredelen (digitalisering av tjenester basert på «kun en gang»-prinsippet) skal være klart i utgangen av 2023. SDG er ikke en del av norsk lov enda.

Digitaliseringsdirektoratet følger EU’s arbeid med å realisere SDG. Innen utgangen av 2020 skal EU ha på plass løsningsforslag for datautveksling på tvers av landegrenser (eller «evidence exchange»), også kalt SDG OOP (Once Only plattform). Basert på løsningsforslag vil Kommisjonen frem til sommeren 2021 utarbeide forskrifter (gjennomføringsakter) med krav til hvordan løsningen skal implementeres av medlemslandene.

Nyttige lenker om SDG:

• EU-side om SDG
• EU-side med guider, rettledninger og dokumenter med kravene i SDG-forordningen
• SDG-forordningen
• Digital portal for informasjon om det indre marked (regjeringen.no)