Hopp til hovedinnhold

Mål 2

Flere oppgaver løses digitalt, og som sammenhengende tjenester.

Ikon som viser strek på gul sirkelbakgrunn

Vi vurderer status for dette målet til middels, med en flat utvikling det siste året. Det offentlige leverer stadig flere digitale tjenester og vi ser en tendens til økt oppmerksomhet mot sammenhengende tjenester i virksomhetene, men det gjenstår fortsatt mye før tjenestene oppleves som sammenhengende for brukerne.

Nøkkeltall

Tre nøkkeltall for målet "Flere oppgaver løses digitalt, og som sammenhengende tjenester".

30
%

Andelen brukere som mener det er lett å skape sammenheng når de har behov for å kontakte flere offentlige myndigheter for å få løst sin sak. Ingen endring fra 2021 (IT i praksis).

25
%
Negativ synkende trend

Andel virksomheter som sier at de utvikler digitale og sammenhengende tjenester for sine brukere. Nedgang fra 30 prosent i 2021 (IT i praksis).

8
Negativ synkende trend

Norges plassering for digital tilgjengelighet blant 36 land i Europa. Ned fra 6. plass i 2021 (eGovernment Benchmark).

Færre virksomheter oppgir at de utvikler sammenhengende tjenester

I 2021 opplevde vi at digitaliseringstakten økte, men at det hovedsakelig ble opprettet enkelttjenester knyttet til kompensasjonsordninger, vaksinasjon og smittesporing. Likevel svarte 30 prosent av virksomhetene at de utviklet sammenhengende digitale tjenester for sine brukere. I 2022 ser vi at andelen har gått ned, med 5 prosentpoeng, til 25 prosent.

Nedgangen kan delvis forklares med at flere opplever at regelverk, finansiering og øremerking av budsjettmidler til enkeltstående tjenester er et hinder, som figuren under viser. Hele 60 prosent av de spurte svarer at finansiering er et hinder for å utvikle sammenhengende tjenester. 50 prosent oppgir at manglende finansiering knyttet til drift og utvikling er et hinder. Som figuren under viser, handler de fire hyppigst nevnte utfordringene om finansiering.

Liggende stolpediagram som viser hindringer som virksomheter i stor eller svært stor grad mener hindrer utvikling av sammenhengende tjenester

Regelverket er fortsatt en hindring

IT i praksis har i 2022 inkludert en rekke spørsmål knyttet til regelverk. På spørsmål om hvor enig eller uenig virksomheten er på utsagnet «Regelverk må endres for at virksomheten kan automatisere saksbehandling og benytte kunstig intelligens», sier 42 prosent seg enig eller svært enig. Samtidig ser vi at 38 prosent er enige eller svært enige i at regelverk er et hinder for at offentlige virksomheter kan samarbeide godt på tvers og levere brukerorienterte tjenester. Kun 38 prosent er kjent med at det finnes en veileder for hvordan digitaliseringsvennlig regelverk bør utformes.

Brukerne opplever ikke mer sammenheng enda

Samtidig som at utviklingen av sammenhengende tjenester ser ut til å gå saktere, opplever brukerne at de er overlatt til seg selv for å navigere i de offentlige tjenestene. Selv om det ifølge IT i praksis er like mange som oppgir at det er lett å skape sammenheng og overblikk når de er i kontakt med det offentlige som i fjor, 30 prosent, så ser vi at andelen som synes det er blitt vanskeligere øker. 6 prosentpoeng flere oppgir at det er vanskelig å skape sammenheng og å få overblikk i 2022 enn i 2021.

Dette understøttes av Brukerstøtteundersøkelsen Digdir har gjennomført, der vi ser at veldig mange blir kasteballer i systemet, og må sendes videre for å få løst problemene de har. Av de som kan defineres som de svakeste brukerne, må hele to av tre av de som ringer inn til brukerstøtten i Digdir, sendes videre.

Tjenestene er tilgjengelige digitalt

Norge scorer fremdeles høyt på digital tilgjengelighet av offentlige tjenester sammenlignet med andre land og rangeres til en 8. plass av 36 europeiske land i eGovernment Benchmark 2022, noe som tilsvarer ned to plasser fra 2021. 95 prosent av tjenestene som ble testet i undersøkelsen var tilgjengelig digitalt, tilpasset for bruk på mobil og nettbrett, og med gode brukerstøttefunksjoner. En forklaring på nedgangen kan være at det i denne runden er testet for flere digitale tjenester, hovedsakelig innen helse. At vi nå går ned på rangeringen indikerer likevel at vi ikke klarer å holde like høy takt som andre land. Offentlige tjenester rettet mot næringslivet er i større grad digitalt tilgjengelig enn tjenestene som er rettet mot innbyggere. Sistnevnte gjelder både for Norge og europeiske land.