Hopp til hovedinnhold

Prosjektets hovedmål har vært å etablere en felles nasjonal løsning for enkel og sikker kommunikasjon mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunen og innbygger/pårørende. Prosjektet har også som mål å bedre innsyn i planlagte og tildelte avtaler med mulighet for avbestilling via nett. Støtte: kr 12 500 000.

Prosjektet utvikler noen av de første digitale innbyggertjenestene innenfor pleie- og omsorgsområdet i kommunene. Samtidig baner prosjektet vei for videre digitalisering av tjenester innenfor dette området ved å etablere plattform og komponenter nye tjenester kan bygge på. Prosjektet har sin styrke i en gjensidig forpliktelse mellom de deltakende kommunene, KS og Direktoratet for e-helse om ansvar, ressurser og samlet bidrag, samt ved å gjenbruke kommunale portaler og en løsning som allerede er utviklet - helsenorge.no. Ved å utnytte en allerede etablert nasjonal plattform og relevante kommunale og nasjonale felleskomponenter er det mulig å oppnå følgende:

  • Digitale innbyggertjenester nås via MinHelse på plattformen helsenorge.no (nivå 4 innlogging). Dette sikrer en helhetlig nasjonal utbredelse og sikkerhet med hensyn til personvern, samtykke og personlig administrasjon av egne tjenester.
  • Integrasjon av helsenorge.no med kommunenes egne hjemmesider og kommunale portaler som «Min side» sikrer tilgjengelighet til tjenesten gjennom flere kanaler.
  • Gjenbruk av tjenester utviklet for andre aktører, for eksempel for fastlegeordningen via MinHelse.
  • Nye digitale innbyggertjenester vil stimulere til produkt- og tjenesteinnovasjon og økt samarbeid med leverandørmarkedet, gjennom bl.a. tilrettelegging for utprøving av etablerte integrasjonsløsninger/API. Disse gjør det mulig for andre aktører å utvikle nye applikasjoner, løsninger og tjenester gjennom gjenbruk av tjenester i helsenorge.no.
  • Bruk av felles kodeverk og standarder innen kommunal IKT kan øke datakvaliteten og funksjonalitet i systemene.
  • Kan skape bedre datagrunnlag for ledelse, styring og kvalitetsforbedring i tråd med regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 – 2020 og forskningsstrategien HelseOmsorg21. Strategien understøtter også næringspolitiske målsetninger. De deltakende kommunene er også valgt på bakgrunn av å dekke flest mulig av de EPJ-løsningene som finnes på det norske markedet slik at videre utbredelse til andre kommuner skal bli enklere.

Prosjektet er avsluttet.

Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen

  • God forankring av prosjektet hos ledelsen i de ulike virksomhetene og tydelig eierskap til resultater.
  • Prosjektet var høyt prioritert og ressurser ble avgitt på forespørsel fra lederne i virksomhetene.

"Alt" har vært nytt i dette prosjektet og det har vært mye brøytekjøring ifht finansieringsmodell, styringsmodell, organisering, avtalestrukturer, forvaltningsmodell, innføringsløp mm. Det har derfor vært mye usikkerhet knyttet til om dette vil fungere som tenkt, eller om det måtte gjøres større endringer underveis. Vi opplever i ettertid at valgene og modellen vi har fulgt stort sett har fungert uten behov for større justeringer underveis

  • Effektivt samarbeide, raske leveranser
  • God tillit mellom samarbeidspartene og deltakerne i prosjektet
  • Felles "ressurspool" – alle har bidratt der det har vært behov og vist stor fleksibilitet på tvers av fagdisiplin og tradisjonelle prosjektroller
  • Korte beslutningsveier
  • Tett samarbeide med EPJ hele veien

  • Prosjektet har hele veien fått god støtte hos beslutningstagere/styringsgruppen og Prosjekteier. Styringsgruppen har vært risikovillige og besluttet oppstart av gjennomføringen selv om finansieringen ikke var på plass.
  • God styring og prosjektledelse gjennom hele prosjektet, og med kontinuitet i prosjektledelsen fra Beslutningspunkt 2 til Beslutningspunkt 5.

Utfordrende å få på plass forvaltnings- og prismodeller (innslag nye kommuner)

Avtalestruktur med etablering av avtaler fra kommunal side inn mot EPJ leverandørene: Vi tok ikke nok hensyn til leverandørenes behov for å «pakke produktene» i overgangen fra pilot-produkt slik at løsningen kunne breddes videre uten behov for mye manuelt arbeid.

For stor avstand mellom utviklere hos EPJ og Helsenorge i starten av prosjektet. Dette bedret seg underveis, blant annet ved åpning av Slack kanalen for enkel og rask tilgang til ressurser.

KS har gått inn og tatt et eierskap til den videre innføringen i kommunene. Dette er et nytt område for KS. Vi mener det er positivt å få et innføringsprosjekt som kjenner kommunene godt og kan følge opp tettere, enn alternativet som kanskje ville være å etablere dette i regi av E-helse som ikke har noen direkte tilknytning til, eller et etablert nettverk, ut mot kommunene.

Dette manglet prosjektet i starten. Fikk på plass en Slack kanal etterhvert.

Viktige læringspunkter fra prosjektet

Invester i å sikre en tydelig felles forståelse blant alle deltakere av formål, rammer, roller og prosess ved oppstart av prosjektet.

Still kritiske spørsmål til hvilken fase dere er på i prosjektmodellen – i en idefase, konseptfase, planlegging eller gjennomføring. Hva vet man, hva er gjort, og hvilke aktiviteter som er nødvendig for å komme videre.

  • Etablering av avtaler med EPJ leverandørene fra kommunal side har vært viktig for å skape fremdrift og forankring.
  • Prosjektet har finansiert utviklingskostnader i EPJ-løsningene på vegne av alle kommunene. Dette har vært viktig og en nøkkel til raske leveranser og prioritet fra leverandørene.